Leder:

Aksjon og smittefare

Avsky-markeringene etter politivolden og drapet på George Floyd i Minneapolis, griper om seg over hele verden. Nå har de også nådd Harstad, og mandag ettermiddag er det tillyst et protestarrangement i Generalhagen.

Det er bare å krysse fingrene for at de tusener som valgte å ikke følge myndighetenes koronaråd, ikke forårsaker noen ny oppblomstring og forsinket gjenåpning.

nyheter

Det er å forvente at det går for seg i ordnede former, og vi tør minne om at også dette arrangementet har et sett med smittevernregler å forholde seg til. «Dere må fortsatt huske at det er korona-tider, så husk å ta med maske og hansker», står det da også i invitasjonen på sosiale medier. Følg denne oppfordringen, og hold i tillegg avstand. Da fremstår Harstad i et helt annet lys enn det vi har sett andre steder i helgen. Deriblant i Oslo.

«Folket vårt har blitt undertrykt i lang tid, og vi har holdt oss stille. Men ikke nå lenger. Nå må vi reise oss og heve stemmene våre», skriver arrangørene Abigail Symoné og Salome Koon om det forestående arrangementet i sentrum av Harstad. Og de har selvsagt et betydelig poeng, selv om Per-Willy Amundsen mener demonstrantene roper ut mot en rasisme som ikke eksisterer i Norge.

For selv om det som skjer i USA og andre deler av verden føles fjernt for oss, er det likevel et trist faktum at det norske samfunnet sliter med lignende former for rasisme og diskriminering som minoriteter kan oppleve i USA. Leder Rune Berglund Steen i Antirasistisk Senter svarer blant annet Per-Willy Amundsen med at det over år har vært en stor belastning for ungdom med minoritetsbakgrunn at de gang på gang stanses av politiet – og langt oftere enn de hvite majoritetsvennene deres – uten å ha gjort noe galt.

At massedemonstrasjonene har spredd seg til store deler av den øvrige verden, er derfor et sunnhetstegn. Afroamerikanere og andre minoriteter i USA fortjener solidaritet, og ethvert land har sine behov for bevisstgjøring på og oppgjør med rasisme. Så hatten av og munnbindet på for de tusener, fremfor alt unge, som de siste dagene har vist sitt engasjement også i norske byer. For engasjement er nødvendig. Rasistiske holdninger pipler frem og antar forskjellige former også i det norske samfunnet.

Men tilbake til en situasjon med smittevern og korona og mennesker i tusentall, tett i tett, med taktfaste rop, med eller uten munnbind. «Dette er viktig, korona eller ikke», lyder en gjengs oppfatning. Rødt-leder Bjørnar Moxnes anså smittevernkravene som et brudd på den grunnlovfestede ytringsfriheten. La oss forsøksvis si det slik: Ingen har ment at klimaaksjoner ble mindre viktig etter 12. mars, at avlysningen av 17.-maitog truet den nasjonale friheten eller at kravet om maks 50 gudstjenestedeltakere under gjenåpningen av kirkene truer religionsfriheten.

Idretten, kulturlivet og alt annet i samfunnet har lojalt rettet seg etter myndighetenes koronakrav, til enorme, langvarige kostnader – nettopp fordi «lives matter». Krisetider krever krisetiltak. Det er bare å krysse fingrene for at de tusener som valgte å ikke følge myndighetenes koronaråd, ikke forårsaker noen ny oppblomstring og forsinket gjenåpning. Temaet fyrer nå opp både venstre- og høyrepopulister, men krever mer refleksjon hos ansvarlige myndigheter. For tilsvarende dilemmaer vil melde seg igjen, med økt smittefare – i dobbelt forstand.