Meninger:

Steinavær i faresonen?

Igjen er planene om lakseoppdrett ved Steinavær blitt aktuelle.

Foto:   Foto: Illustrasjon - Gorm Kallestad / Scanpix

ÅPNES OPP? Steinavær i Bjarkøy kommune. Et nytt oppdrettsmekka for laksebaronene, lurer forfatterne av leserinnlegget.  Foto: Illustrasjon - Frank R. Roksøy

nyheter

Da kystsoneplanen ble lagt fram for ett år siden kunne ikke ikke Steinavær tas med fordi der forelå innsigelser fra Fylkesmannen og fra Forsvaret. Nå har det vært avholdt såkalt meklingsmøte mellom Harstad kommune, Fylkesmannen og Forsvaret uten at innsigelsene ble trukket. Saken skal nå opp i kommunestyret på nytt før den eventuelt sendes til Kommunal-og moderniseringsdepartementet. Saken reiser en rekke spørsmål om prinsipper og politisk prioritering.

Øymerd, et gigantisk offshore-anlegg

Gratangslaks/Kleiva Fiskefarm planlegger å bygge en svær betongplattform som skal plasseres ved Steinavær. Plattformen har tre sider som hver er 120 meter og sidekantene har en høyde på ti meter hvorav 7,5 meter er under vann. I midten er en driftsbygning på tre etasjer. Den skal inneholde tre enorme merder som hver skal kunne huse 400 000 laks. Der er ingen teknologi for oppsamling av lakseavføring og spillfór, og plattformen fremstår som et åpent anlegg som er dimensjonert for å tåle de røffe forholdene i Andfjorden. Den eneste nye teknologien er størrelsen og fortøynings-systemene som visstnok er hentet fra offshore-næringen. Med over en million laks i merdene vil anlegget bli en enorm forurensnings-kilde i Andfjorden.

Mekling

I referatet fra meklingen fremgår det at Fylkesmannen mener at det rundt Steinavær er et biologisk mangfold som må tas vare på. Her er dypvannsfauna med tareskoger og koraller og økosystemer som vil kunne skades av oppdrett. Videre er Steinavær-holmene et landskapsvern-område samtidig som der er etablert et marint verneområde som planlegges utvidet i 2021. Forsvaret bruker området som skyte-og øvingsfelt og mener det er nødvendig å fortsette med det. Det vil vekke nasjonal oppsikt dersom kommunen vil lage problemer for Forsvarets øving i denne viktige regionen.

Det fremgår også at representantene for Harstad kommune presset på for å få Fylkesmannen og Forsvaret til å trekke sine innsigelser. Det argumenteres med at en reguleringsplan for området må lages der det også skal være plass til oppdrett. Man skulle nesten tro at det var oppdrettsnæringen selv som argumenterte på denne måten.

Vanskelig å skjønne hva Harstad kommune ønsker

Dette er en merkelig situasjon fordi de partiene som i dag har flertall i kommunestyret skrev i sin samarbeids-erklæring at de ville «ikke tilrettelegge for nye arealer til oppdrett før ny teknologi sikrer mindre utslipp». Mindre utslipp blir det ikke ved Steinavær, heller mye, mye mer. Kommunen har altså overtatt oppdretternes rolle og presser på for at Fylkesmannen skal trekke sin faglige vurdering om at dette er et verdifullt område som bør tas vare på. Er det administrasjonen eller den politiske ledelse som er blitt spydspiss for oppdrettsnæringen? Man må spørre seg, har kommunen større ekspertise i denne vurderingen enn Fylkesmannens miljøavdeling? Betyr ikke miljø noe for kommunen, er det bare penger og arbeidsplasser som teller? Videre må man spørre om Harstad kommune virkelig vil sette forholdet til Forsvaret på prøve ved å bagatellisere de militære behov ved å sette press bak kravet om å frafalle innsigelsen? Er det for tette bånd mellom politikerne og oppdretterne som fører til at faglig godt funderte innsigelser ankes helt opp til regjeringsnivå?

Ønsker Harstads befolkning flere oppdrettsanlegg i kommunen?

Det er i dag tolv oppdrettsanlegg innenfor kommunegrensene og Harstad var før kommunesammenslåingen den tolvte største oppdretts-kommunen i landet. Ingen av oppdretts-firmaene er hjemmehørende her, og betaler derfor ingen firmaskatt. Her er ingen lakseslakterier eller andre anlegg for videreforedling.

Harstad betaler i dag prisen for den elleville satsningen på oppdrett i åpne merder. Toppsundet er ødelagt som fiskeplass. I Vågsfjorden blir det stadig mindre fisk å få og mye fisk står og beiter rundt merdene og er uspiselig. Havet rundt oss er så befengt med lakselus at det såkalte trafikklyssystemet for lakselus er satt til gult. Det betyr at det ikke er tillatt å øke oppdretts-volumet her hvis ikke luse-problematikken kommer under kontroll. På toppen av dette har vi hatt flere utbrudd av ILA, (infeksiøs lakseanemi) slik at området er under nasjonal overvåkning. Som kjent smitter ILA over på villaks. Havområdene i regionen er altså i skrivende stund i elendig forfatning mht sykdom og lakselus. Tilstanden for laks og sjøørret ble i 2019 definert som kritisk. Da er det betenkelig at våre politikere skal presse på for et enormt anlegg i den eneste oppdrettsfrie fjorden rundt oss.

Folkeaksjonen har god kontakt med grasrota og vårt inntrykk er at folk flest ikke ønsker flere åpne oppdrettsanlegg i Harstad. Det er ikke lenge siden folkemeningen tvang politikerne til retrett i Rogla-saken. De fleste mener at nå er det nok, skal det komme nye anlegg til kommunen må de være lukket. Vi skal følge godt med i den politiske debatt og eventuell avstemning om dette emnet!