Leder:

Sånn blir det ikke!

Årets grunnlovsdag er sikret omtale i historiebøkene. For andre gang siden barnetogtradisjonens avmarsj i 1870 er togene innstilt. Den første stansen ble beordret av en okkupasjonsmakt under en verdenskrig.

Kanskje kan årets feiring gi noen ekstra refleksjoner rundt dagens innhold?

nyheter

I år ble det full stopp også for militærparader i de aller fleste land som markerer sine høytidsdager på den måten. Under et virusangrep av typen korona er en hel verden i samme båt. Og selv om Norge i 2020 takk og lov er uten likhetstrekk med de fem krigsårene, preges vi av de omfattende og nødvendige smitteverntiltakene som begrenser den tilvante friheten. At 17.-maifeiringen blir annerledes, betyr imidlertid ikke at den er avlyst. Tvert imot har restriksjonene utløst en koronatilpasset kreativitet.

Fra landsende til landsende meldes det om korps, kor og dansegrupper som vil dukke overraskende opp (med to meters avstand). Noen steder blant annet i Harstad, blir det borgertog per bil eller parader med veteranbiler og småbåter. Og folk flest kan renske strupen for den felles avsyngelsen av Ja vi elsker fra sine hager, balkonger eller vinduer, akkompagnert av både gardemusikken på den avstengte Slottsplassen eller lokale krefter. Kort sagt blir det også i år mange fargerike, «levende» innslag – i tillegg til festtaler og arrangementer som strømmes eller TV-sendes.

I Harstad Tidende sin nettavis, ht.no, kan du se en nærmere tre timer lang studiosending, blant annet med innslag fra feiringen i Harstad og Evenes. Her kan du få med deg taler for dagen, kransnedleggelser og mye annet vi tradisjonelt forbinder med en 17. mai-feiring i Harstad.

Men annerledes feiring betyr ikke at alt flyttes over på digitale plattformer. I den forbindelse er det på sin plass å løfte fram de like tradisjonsrike 17.-maisamlingene innen familien og vennekretsen. Her er det, som sosiologiprofessor Olaf Aagedal har påpekt, opparbeidet mye «feiringskompetanse» – og som i et år som dette inngår i den nasjonale dugnaden. I denne dugnaden skal vi heller ikke glemme årets russ, som har fått velfortjent ros for avlyst, utsatt og neddempet feiring.

For øvrig er det ikke mer tre år siden PST oppjusterte trusselnivået fra «mulig» til «sannsynlig» terroranslag 17. mai, og politiet over hele landet innførte ekstra sikkerhetstiltak. Friheten er under press fra mange hold. Men grunnlovsdagens talere har dekning for å fremheve vår felles evne til å verne om de verdiene som er nedfelt i Grunnloven. Kanskje kan en feiring som nødt og tvungent måtte bli annerledes, gi noen ekstra refleksjoner rundt dagens innhold?