Kommentar:

Ja, vi skal være korona-politi. Det synes jeg alle skal.

Å bli sammenlignet med det hemmelige undertrykkelses- og overvåkingsorganet i datidens Øst-Tyskland, er meget spesielt.

nyheter

Det er ingen grunn til å la seg overraske over at det er i sosiale medier det «tar av». «Stasi ville vært stolte over dere, angiversamfunnet på tur tilbake», var en av kommentarene vi fikk etter at vi publiserte en artikkel om at korona-reglene ikke ble fulgt i forbindelse med fotballtreninger på Harstad stadion. Artikkelen var basert på videoopptak vi har fått tilgang til. Der kunne vi med selvsyn studere spillesekvenser der utøvere enten bevisst eller ubevisst bryter myndighetenes bestemmelser om en minimumsavstand på én meter mellom spillerne.

Å bli sammenlignet med det hemmelige undertrykkelses- og overvåkingsorganet i datidens Øst-Tyskland er spesielt, og selvsagt noe vi tar sterkt avstand fra. Selv nettroll bør anstrenge seg for å vite bedre i den ekstremsituasjonen vi befinner oss i, med 229 koronadødsfall i Norge og 300.000 på verdensbasis – hittil.

«Er ht begynt som koronapoliti. Gud bedre, nu må dokker våkne.», var en annen kommentar adressert til Harstad Tidende. For meg er det helt naturlig å sende den siste oppfordringen i retur – til avsender. Den om å våkne.

For siden 12. mars har de aller fleste av oss tatt del i den nasjonale dugnaden. En dugnad som har hatt som dypeste hensikt å berge liv. Pliktoppfyllende har store deler av nasjonens arbeidstakere balansert på slakk line mellom jobb på den ene siden, hjemmeundervisning av skolebarn på den andre. Dem av oss som har vært på kontoret har gått rundt i en eim av sprit og klor, og i butikken ser man mennesker med hender forseglet med blå plasthansker. Til og med hytta sto lukket og låst i påsken. Alt dette har vi gjort, nesten uten å mokke. Fordi vi har respekt for andres liv og helse, og fordi de fleste av oss har sett alvoret rett inn i hvitøyet.

Alvoret er der fremdeles, selv om samfunnet så smått har begynt på den lange veien tilbake til normalen. Og den største trusselen vi nå står overfor, er at vi begynner å slappe av. Vi har lenge sett tendensen. På byens kafeer, og nå nylig på treningsfeltet på Harstad stadion. Det er bekymringsfullt.

Les også: - Vi må ikke bare vite hvor grensa går, vi må også holde oss godt innenfor

Man må gjerne være uenig i myndighetenes tilrådning, og det er lov å rive seg i håret i søken etter logiske forklaringer. Hvorfor skal for eksempel eliteseriespillere få gå inn i harde taklinger, mens resten av Fotball-Norge knapt kan se hverandre i øynene, for å sette det på spissen? Svaret er i realiteten ganske enkelt: Inntil en grundig evaluering foreligger et stykke frem i tid, kan vi ikke annet enn å feste lit til at Folkehelseinstituttet (FHI) og myndighetene er dem som er best skikket til å vurdere hvor raskt AS Norge skal tilbake i normal drift. Vi har det med å forholde oss til de gjeldende smittevernbestemmelser. Punktum. Og så er det faktisk sånn at spillerne i eliteserien i praksis må være i karantene/isolasjon når de ikke er ute på feltet.

I Harstad Tidende har vi begynt å vende tilbake til Storgata fra våre hjemmekontor. Etter råd fra FHI, og med god veiledning fra bedriftshelsetjenesten, kjenner vi på duften av desinfeksjonsvæske og Jif. Det kommer vi til å gjøre lenge. Vi holder oppskriftsmessig og anbefalt avstand, og vi setter folkehelsa først. I tillegg har vi spikret opp på veggen en annen viktig regel: Vi skal passe på hverandre, og vi skal si ifra dersom smittevernet blir utfordret. Det synes jeg alle skal gjøre.

Dette en regel vi selvsagt etterlever utenfor mediehusets fire vegger. I samfunnsansvarets, samfunnsoppdragets og folkehelsens navn. Vi skal fortsette å være vaktbikkje og korona-politi. Da får vi tåle så inderlig vel å bli sammenlignet med et østtysk undertrykkelsesorgan fra en nær fortid.