Meninger:

Dette er den norske oppskrifta på å svelte i hjel, mens brødskuffa står åpen

For noen uker siden kom spørsmålet om anbudsformen vedrørende utbygginga av den såkalte Hålogalandsvegen opp på den politiske agenda.

Foto: Statens vegvesen

nyheter

Anbudet skal være en stor pakke kalkulert til ca 10 milliarder. Inkludert 25 års vedlikeholdskontrakt av den same vegen. Størrelsen på et slikt anbud ekskluderer norske firmaer og spesielt lokale firmaer fra å delta. Dette på grunn av kapasitet og størrelsen på risikoen et slikt stort anbud fører med seg. Spesielt i disse tider er dette den norske oppskrifta på å svelte i hjel mens brød skuffa står åpen.

Det fins ingen garantier eller samfunnsøkonomiske vurderinger som tilsier at dette er fornuftig bruk av det norske folk sine penger. Heller ikke foreligger det noe som tilsier at sluttregninga blir mindre med et stort anbud. Spesielt ikke når en vet at ved norske anbud blir minst 370 millioner av hver milliard blir lagt igjen lokalt i form av lønninger og kjøp av tjenester. I dette tilfelle totalt ca 4 milliarder.

Spesielt i tunnelbransjen har norske firmaer vært ledende i verden i kraft av kvalitet og gjennomførings evne. Ved denne tenkte type anbud som faktisk favoriserer utenlandske firmaer vil verdifull norsk kompetanse etter hvert forsvinne.

Man ser også ut til å glemme de utallige problemer med forsinkelser, konkurser og rettssaker som «billigere» utenlandske entreprenører har påført samfunnet. Her er det nok å nevne E6 ved Mjøsa, Kåfjordbrua, Sørkjosenfjellet, Nordnesfjellet. Rettssaker pågår fortsatt.

Vi glemmer heller ikke lokalt Storlikolltunnellen, Trældalstunnellen og Karistrandtunnellen lokalt i tilknytning til utbyggingen av Hålogalandsbrua. Danske Phil & Sønn vant anbudsrunden men gikk konkurs nesten med det samme arbeidene startet. Det islandske konkursboet Istak overtok deretter kontrakten med stor risiko for ny konkurs. Bruken av utenlandske entreprenører har også vist at den sosiale dumpingen øker betydelig og at norske firmaer knapt konkurrerer på like vilkår.

For arbeiderpartiet som famler i konstant politisk mørke etter saker som gagner norske arbeidsfolk, så er jo dette en politisk gavepakke. Partiet bør jo absolutt se som sin fremste oppgave å gjenreise norsk arbeidsliv. Da vil det jo også bli penger i kassa til skole, skolemat, eldreomsorg, barnehager og SFO.