Meninger:

Straff forebygger ikke bruk av rusmidler - kunnskap og hjelp gjør

Med politiet på patrulje. Foto: Line L. Roksøy 

FAKSIMILE Harstad Tidende 7. april 2020. 

nyheter

Dette til tross for at ingen studier kan vise til at straff har noen som helst forebyggende effekt, eller er ansett som god metodikk for å redusere bruk av narkotika. Også i rusreformutvalgets forslag NOU 2019:26 Rusreform – fra straff til hjelp, er det grundige utredninger for hvorfor man foreslår å bytte straffereaksjoner med hjelp, hvor ett av målene er nettopp å redusere skadelig bruk av narkotika. Sletten mener flere punkter i forslaget er betenkelig, at han er uenig i forslaget om avkriminalisering av bruk og besittelse, og mener at de som ønsker og trenger hjelp skal få det. Jeg finner det betenkelig å lese rusreformutvalget forslag til at brukere som trenger hjelp ikke skal få det med en avkriminalisering. Det er jo nettopp hjelp som er ett av hovedmålet med den nye rusreformen. Jeg mener det er viktig å lytte til forskning, erfaring og kunnskap, og ønske en politikk som er fundert i fagkunnskap, og ikke på antagelser.

At politiet er fratatt sin oppgave med å gripe inn når noen er i besittelse av illegale rusmidler er en misoppfatning som synes være utbredt. Rusreformens innstilling er tydelig på politiets oppgaver. Om politiet avdekker at noen er i besittelse av narkotika, det være seg mer eller mindre enn de grenseverdier som er foreslått, så har politiet i oppgave å gripe inn, og beslaglegge stoffet. Det er dermed ikke slik at bruk av narkotika på offentlig plass skal kunne foregå uten reaksjoner, som heller ikke bruk av alkohol på offentlig plass skal passere.

Av uttalelsene til Frank M. Sletten synes det som han mener at man fritt skal kunne vandre videre med sine eksempelvise 15 gram hasj og flere gram amfetamin på seg, og at det er fritt fram for å ruse seg på offentlig sted uten at noen reagerer på det. Da vet ikke Norges Politilederlag og Sletten hva som er politiets oppgave. En avkriminalisering opprettholder forbudet, og narkotika vil altså fortsatt være forbudt, på lik linje som praksis er i dag. Blir man tatt, beslaglegges stoffet. Er mengden man besitter over den gitte grenseverdi vil det være justisapparatet som reagerer, i form av kriminelt rulleblad, bøter eller også fengsel. Er mengden under grenseverdien, er det helsetjenesten og kommunen som får i oppgave å ivareta og komme med tilpasset reaksjonsform som eksempelvis frarådende samtale, tilpasset god helsehjelp eller avtale om videre passende oppfølging. Det er meningen at brukere skal møtes med god helse- og sosialfaglig tilnærming. Å ikke reagere eller gjøre noe er ikke god faglig tilnærming. Det er dermed et ansvar kommunen får, å være den instans som får i oppgave å tilpasse en reaksjon tilpasset hver enkelts behov. Det er dermed all grunn til å tro at de som ønsker og trenger hjelp vil kunne få det med et forslag som fremmer hjelp fremfor straff.

Politiet skal også fortsatt opprettholde loven når det gjelder salg av illegale rusmidler, da salg av narkotika vil være like forbudt som i dag, også etter rusreformen, det være seg om mengden er under eller over grenseverdiene.

Økt forbruk og normalisering er konsekvenser han er redd rusreformen vil kunne føre til.

Om flere vil prøve narkotika i tiden fremover er vanskelig å spå. Det er imidlertid ingenting som tyder på at forbud og straff forhindrer eller forebygger bruk. Bruken av cannabis doblet seg seg blant ungdom i Norge på nittitallet. Siden falt kurven. Hva som forårsaker økt eller redusert bruk vites ikke med sikkerhet. Det er nok mange grunner til det. Hva forskning faktisk kan vise til, er at en avkriminalisering ikke fører til økt bruk, til tross for at det iherdig har vært gjort forsøk på å bevise det motsatte.

Sletten uttaler at ungdom, etter dagens modell med ulike alternative ungdomstilpassede straffereaksjoner, møtes med andre reaksjoner enn automatisk bøter og fengsel, men fastholder behovet for straff som sanksjonsmiddel. Straff er et sterkt virkemiddel, og er i denne sammenheng langt unna å samsvare med handling – å bruke eller besitte narkotika. Det er ikke i noen annen sammenheng legitimert praksis å straffe personer for handlinger som primært skader dem selv. Konsekvensene av straff i slik sammenheng viser seg oftest å være mer skadelig enn selve rusbruken. Bruk av straff er ikke alltid det mest hensiktsmessige virkemiddel for å kontrollere adferd. Enda viktigere er at det i forskning ikke er noen belegg for å si at straff fungerer hverken for å redusere eller forhindre bruk. Forebygging gjøres best med formidling av kunnskap og fakta, ikke skremselspropaganda. Å tro at straff har en forebyggende effekt er dermed basert på antagelser og synsing, ikke på kunnskap og faglige vurderinger.

En normalisering av bruk av narkotika er heller ikke en automatisk konsekvens av avkriminalisering. At folk vil tro at narkotika er lovlig med en avkriminalisering, og at mangel på straffesanksjoner vil forårsake økt bruk, er det i dette tilfellet Norges Politilederlag selv som formidler til folk. Det ville være mer hensiktsmessig å formidle korrekt og kunnskapsbasert informasjon, heller enn synsing og hva man tror at folk vil mene og gjøre. Det er vår alle sin plikt, også politiets, å informere faktisk og faglig begrunnet hva som er skaderisiko ved bruk av narkotika, samt hva som er gjeldende lov og forventede sanksjoner, om det skulle vise seg at noen skulle tro noe annet.

Jeg vil oppfordre lokalpolitikere, politiet og andre å lese NOU 2019:26 en gang til. Det er en god og grundig utredning som formidler en kunnskapsbasert og et veldokumentert grunnlag for å endre både reaksjoner på- og holdninger til rusmiddelbruk.

Sletten advarer mot at personer som har hatt et usunt forhold til narkotika vil kunne utdannes og arbeide som politi, soldater og piloter hvis forslaget til rusreformen vedtas. Det er ikke i noen sammenheng anbefalt å ha personer med usunt og problematisk rusmiddelbruk til å være hverken politi eller piloter, det være seg om rusmiddelet er lovlig eller ulovlig. Det er i alle tilfeller ulovlig å utføre de fleste yrkesoppgaver om rus er involvert. Det er derimot ikke ulovlig å tidligere ha hatt problemer med rus. Det er heller ikke ulovlig å kunne ta utdannelse og gjøre et yrkesvalg om man har fått hjelp og er frisk. Det er ikke rusrelatert vandel og straff som skal avgjøre hvorvidt du skal ha en jobb eller ikke, eller hva slags jobb du skal ha. Det er egnethet og kompetanse. Regler på arbeidsplassen gjelder for alle, og innen de fleste yrker er det et pålegg om å ikke være ruspåvirket eller ha et usunt forhold til rusmidler.

Frank M. Sletten fremmer positivt både politiets og Domstolenes endringer mot alternative reaksjoner, politiets forebyggende innsats og samarbeid med kommunen og foresatte. Det betviles ikke at politiet i Slettens distrikt har gode intensjoner og helt sikkert har gode folk på lag. Med rusreformens forslag vil disse gode ressurser og godt etablert samarbeid ha ytterligere gode forutsetninger for å oppnå ønskede resultater. Det er all grunn til å tro at god forebygging, hjelp og rettledning vil kunne utføres av både kommunen og politiet uten at man tar i bruk verktøy som straff, ris bak speilet og stigmatiserende sanksjoner.