Leder:

Når flere vil studere

Årets søkertall til universiteter og høyskoler viser en sterk økning. Ved UiT Campus Harstad er økningen på nesten 20 prosent sammenlignet med i fjor, og i Narvik er det over 30 prosent flere søkere enn i 2019.

Helse- og læreryrker vil ha et udiskutabelt rekrutteringsbehov, uavhengig av koronakrisen.

nyheter

For UiT totalt sett, er det en økning på 25 prosent.

Med søknadsfristen midt i en koronakrise – der unge rammes hardest av ledighetsbølgen – er det naturlig at flere satser på høyere utdanning. Situasjonen innbyr til både lengre studier for unge og videreutdanning for etablerte. En tilsvarende trend har vi sett ved tidligere kriser i norsk økonomi.

Helsefaglige utdanningsretninger inntar en iøynefallende plass i søkerbunken, og på landsbasis har én av fire ført opp sitt førstevalg innen denne kategorien. Særlig gledelig er det at sykepleierutdanningen igjen har fått et oppsving, noe som naturlig knyttes til den aktuelle krisen. Trolig har både innsatsen vi daglig ser, og behovet for kvalifisert arbeidskraft i helsevesenet, inspirert søkerne. Trygge jobber og samfunnskritiske funksjoner er dessuten en god kombinasjon.

Med søkertall som får rekordene til å falle, skjerpes nødvendigvis kampen om de 60.000 ledige studieplassene her i landet. Argumentene for å utvide antallet forsterkes i krisetider. Profesjons- og studentorganisasjoner, samfunnsforskere og faginstanser, mange rykket ut da tallene fra Samordna opptak forelå fredag, med krav om snarlige grep fra regjeringens side.

Aps utdanningspolitiske talsperson Nina Sandberg vil ha en tilvekst på 3000 plasser, mens regjeringen har lagt opp til 120. Situasjonen peker utvilsomt i retning av det førstnevnte tallet. Statsråden på feltet, Henrik Asheim (H), signaliserer da også en «vurdering av antallet» i revidert nasjonalbudsjett som fremmes i neste måned, og som denne gang vil bli et slags oppsamlingsheat for vårens krisetiltak.

Flere studieplasser må komme, men det er ikke like opplagt hvor. Helse- og læreryrker vil ha et udiskutabelt rekrutteringsbehov, uavhengig av koronakrisen. Og oljekrisen bør helst ikke skremme noen fra en utdanning innen energiteknologien, for å ta to eksempler. Utbyggingen av studieplasser bør også i fortsettelsen ha noen overordnede perspektiver. For det første hva samfunnet kan antas å trenge av kompetanser i fremtiden. Men balansen mellom offentlig sektor og privat næringsliv må ikke slippes av syne, heller ikke ved langsiktige tiltak i koronatider.