Påskekrim del 3:

Mord i kulturhuset

Krimfortelling i tre deler av Bjørn Hall-Hofsø.
nyheter

KAPITTEL 3

Innvåg lå fortsatt bevisstløs på UNN Harstad. Mordforsøket var et håndfast bevis på at de hadde å gjøre med en fullstendig ukjent X. En X som ikke gikk av veien for mord. Flere mord.

.

John-T. Fossheim hadde rask gravd fram hovedpunkter i CV ´n til Innvåg.

Født i Narvik, etter gymnaset var det BI-eksamen Oslo, deretter var han innom en rekke meglerfirma før han ble kjent som suksessrik aksjespekulant. Gjennom en del tvilsomme aksjesalg - han slapp unna dom - forsvant han til utlandet. Dukket opp i Oslo med eget meglerfirma, og etablerte seg i Harstad for to år siden. Nokså anonym i byens finanskretser.

Fossheim hadde også en nær kontakt i administrasjonen til kommunaldirektøren. Kommunen hadde lagt fullstendig lokk på all offentlighet omkring et møte, på grunn av «bedriftsinterne opplysninger» og «konkurransesituasjonen». Det var noe om militærleiren på Åsegarden.

Kilden fortalte Fossheim at et firma hadde kontaktet kommunen og var interessert i å kjøpe den gamle, velholdte militærleiren som lå i området med alpinsentret og Sollifjellet som nærmeste nabo.

Hallbjørn og Fossland satt ved stambordet i et hjørne av Egon i Sjøgata med godt utsyn både ut og til resten av restauranten.

- Jeg skjønner ikke alt dette hemmelighetskremmeriet. Først var det alpinanlegget og Arctic Exploitment og så gjennomfører kommunen et hemmelig møte om «kjøp av Åsegarden», sukket Hallbjørn mens han tittet forvirret ned på menyarket.

- Selv om Forsvaret har sagt opp avtalen med Åsegardens som alliert

treningssenter og sentret skal legges ut for salg, så arbeider jo Harstad kommune aktivt med flere miljøer for å beholde leiren som et treningssenter for allierte styrker, kommenterte Fossheim,

- Her har kommunen bred støtte, politisk og militært, både i England og Nederland, også amerikanerne er opptatt av å beholde Åsegarden som et internasjonalt beredskapssenter..

- Ja, brøt Hallbjørn inn, - mens isen på Nordpolen trekker seg tilbake og russisk opprustning øker langs grensen i nord, får nordområdet mer og mer politisk og militær betydning.

- Leiren er jo fullstendig opprustet. Over 31 tusen kvadratmeter fordelt på 30

bygg, litt av en «indrefilet» for mange økonomiske og spekulative interesser, sukket

Fossheim. - Tenk bare på idiotsalget av ubåtbasen Olavsvern Tromsø, nå har russiske «kunstnere» inntatt fjellanlegget!

- Men jeg skjønner ikke hvilke interesser Downhill Enterprise representerer og hva som er deres hensikt, det blir liksom litt puslete med alpinsentret. Og hvis noen er interessert i å kjøpe seg inn, hvorfor brannstiftelse?

2

Hallbjørn hadde tatt en sjekkerunde på samtlige av byens hoteller og pensjonat. Ingen overraskelse, «Lysthaug» var ukjent gjestenavn. Han ringte og fikk ordnet ny avtale med kommunaldirektør Hugo Thode Hansen og næringssjef Akselsen. Stikkord «Åsegarden leir» og en halv time etterpå satt de inne på kontoret til kommunaldirektøren. Bare de tre.

Hallbjørn orienterte kort om hva han visste om Arctic Exploitments interesse for Åsegarden og at det kunne - på en eller annet måte - ha sammenheng med mordet på Paulsen.

Thode Hansen nølte, men da Hallbjørn viftet med notatblokka og sa at han skulle skrive en artikkel til Aftenposten om saka, så kommunaldirektøren bort på næringssjefen og nikket kort.

Hele saka var fortsatt i drøftelsesfasen og han hadde lovt selskapet fullstendig taushet mens kommunen undersøkte muligheten for at selskapet kunne kjøpe hele leirområdet. Ikke engang formannskapet måtte orienteres på nåværende tidspunkt.

Under forutsetning av at Hallbjørn ikke nevnte ett ord om saka før kommunaldirektøren ga klarsignal og etter at formannskapet på et lukket møte var informert, kunne Hallbjørn muntlig få et par hovedpunkter. Hallbjørn slo til, vel vitende at godeste Thode Hansen var fullstendig klar over at formannskapet ikke var noe «trykkammer», med lukket skott til partifeller og byens avis.

Kortversjon var at kommunaldirektøren hadde hatt besøk av en Bjarne Hoksrud,

Denne Hoksrud hadde tidligere kontaktet næringssjefen.

Arctic Exploitment ville bygge ut Åsegarden leir til et internasjonalt turistsenter som ville sette Harstad på det internasjonale turistkartet med egen charterruter med turister fra Asia til Evenes. Dette var gigantplaner som ville sette alle andre tiltak for vinterturisme i Nord-Norge fullstendig i skyggen. Han var godt informert, hadde med seg foto og kart over leiren og her var det snakk om milliardinvesteringer som kommunen bare kunne drømme om.

Dersom kommunen var interessert og kunne klarere mulig kjøp, ville selskapet sende omfattende dokumenter.

Hallbjørn lot som om han var innforstått med de sensasjonelle planene, og nikket heftig mens han noterte.

- Og denne mannen som oppsøkte deg, han presenterte seg som Bjarne Hoksrud, Arctic Exploitment? sa Hallbjørn rolig.

Thode Hansen nikket, og hadde også fått visittkortet.

- Og denne Hoksrud, var han den eneste som oppsøkte dere i forbindelse med

Arctic Exploitment? Dere var ikke i kontakt med denne Paulsen? Kommunaldirektøren riste bestemt på hodet,

- Næringssjefen fikk en telefon fra han angående et møte, men han dukket aldri

opp.

3

Hallbjørn var overbevist at Bjarne Hoksrud og Per-Willy Lysthaug var en og samme person. Han hadde igjen besøk på hjemmekontoret av John-T. Fossheim. Hallbjørn var fortsatt rystet over opplysningene kommunaldirektør Thode Hansen hadde servert og angret på at han frivillig hadde tatt på seg munnkurv.

Fossheim derimot kunne servere ytterligere detaljer og opplysninger etter diverse samtaler med sin kontakt i Oslo.

Arctic Exploitment var et internasjonalt konsern, med hovedkontor i Hong Kong.

Fossheims kilde mente konsernet var eid av kinesiske interesser, med direkte forbindelse til sentralmyndighetene i Kina. Selskapet hadde også kjøpt opp et fjellområde i Nord-Finland. Det var et stort marked i Japan, Sør-Korea og Kina for nordlys- og sledeturer med reinsdyr.

- OK, kommenterte Hallbjørn, - la så være. Men jeg skjønner ikke at dette har

sammenheng med mordet på Paulsen? Og hvor kommer interessen for alpinsentret og den påsatte brannen fra?

- Vent, min kontakt i Oslo kunne fortelle mer!

En uke før Paulsen dro til Harstad, fortalte han sin fredagspils-kamerat at han holdt på å avsløre et internasjonalt komplott, et konsern som de siste åra hadde markedsført seg som investor i turist- og reiselivsanlegg, med vekt på Skandinavia.

Men dette var bare rein kamuflasje, bak selskapet sto politiske og ikke minst militære interesser.

- Husk at nordområdene blir mer og mer et politisk og militært spenningsfelt under klimaendringene. Tenk bare på hva isfri skips- og transportrute gjennom Nordishavet kan bety for godstrafikken mellom Asia - spesielt Kina - og Europa og Vesten. Kineserne har allerede vist aktivt engasjement for losse- og lastehavner i Nord-Norge. Stikkord er Narvik med jernbane, men også Kirkenes med kommende jernbane over til Finland. Her ligger et spennende scenario om ikke så alt for mange år. Derfor et det viktig å tenke langsiktig og her det det Arctic Exploitment kommer inn. I denne sammenheng er Åsegarden leir strategisk viktig og også alpinsenteret.

- Som base for kinesiske elitestyrker på treningsleir, sa Hallbjørn tørt.

- Tull, men et internasjonalt ski- og turistsenter kan både være en meget lukrativ affære og en utmerket observasjonspost.

Via kontakter i Exploitment hadde Paulsen fått kjennskap til at en person fra selskapet skulle til Harstad og presentere en frisert utgave av turistplanene både for Åsegarden og alpinsenteret.

- Altså Bjarne Hoksrud alias Per-Willy Lysthaug?

Fossheim nikket.

- Da må det være han som drepte Paulsen og sto bak mordforsøket på Innvåg og brannen i administrasjonsbygget i Sollifjellet? Hvem ellers?

- Da bør jo politiet finne ham snarest mulig.

4

Byens handelsstand sydet av aktivitet og hotellene så fram til sin beste sesong på mange år. Harstads to destinasjonsselskap hadde fullbooket program allerede ukene før påske.

Harstad Tidende hadde samarbeidet med Fremover om stemningsreportasje fra malmbyen før junior Alpin-VM og kommende vinterfestuke. Avisa hadde for første gang på flere måneder unnlatt det faste ukeintervjuet med forutsigbar monolog av FrPs lokale høvding, Eivind Stene, med stort bildeoppslag.

Byen forberedte seg på påsken - selv om den ennå lå en del uker unna, Hurtigbåten var begynt å gå igjen og holdt ruteskjema, mens grytlandsferga hadde stadige motorproblemer og innstillinger.

- Det va mykkje enklare med deinn gamle grytlainnsferga, kommenterte

tilårskomne grytværinga rundt kaffebordet i andreetasjen på nærbutikken på Lundenes.

Hallbjørn hadde jobbet intenst på internett og funnet flere artikler om Arctic Exploitment. De var etablert i alle verdensdeler og med engelsk avis som kilde fant han opplysninger om at konsernets lokale filial på Island var havnet opp i et utbyggingsprosjekt hvor det ikke forelå formel byggetillatelse. Det var også snakk om

en «innsidehandler» med et islandsk meglerfirma.

Han hadde også dobbeltsjekket med Downhill Enterprise. Ingen tvil om at Paulsen representerte det og var i Harstad for å sondere om de kunne få Sollifjellet Alpinsenter interessert i et lukrativt, økonomisk samarbeid. Sentret lå midt i smørøyet med tanke på de planlagte VM i Narvik.

Det var lenge siden han hadde snakket med Wilhelmsen på politikammeret, så han ringte opp og fikk umiddelbar kontakt.

Han informerte kort om hva Fossheim og han hadde fått av informasjon. Her lå de litt foran politiet.

Men Wilhelmsen kom med en helt ny overraskelse.

- Da en pleier ved titida i dag skulle inn på rommet der Innvåg lå, traff hun på en lege som sto bøyd over pasienten.

Legen ble forbauset da hun kom inn, rettet seg raskt opp, nikket blidt til henne og forsvant ut i korridoren.

Hun konstaterte at pasienten lå som før, men da hun kom tilbake etter knappe halvtimen og skulle rydde litt på senga, oppdaget hun ei full, lita sprøyte som lå i en folder på dyna.

Innvåg var ennå ikke kommet helt til bevissthet på sykehuset, men legene var optimistiske og mente han ville klare seg godt.

Selv om pasienten hadde vært utsatt for mordforsøk, hadde ikke politiet mannskap nok til å ha vakt sittende inne på sykerommet hans. Men de hadde avtalt med avdelingsledelsen om at en sykepleier skulle se ofte innom pasienten og melde fra med en gang pasienten kviknet til eller hvis noe unormalt skulle skje.

.

Politiet ble varslet. Sykepleieren hadde ikke sett legen før på sykehuset. Han var ung, muligens turnuslege og hun mente at han kunne være japaner, i alle fall en mann fra Asia.

- Har dere signalement på han?

- Svært dårlig. Lite å gå etter. Men vi har dysset ned saka mens vi leter etter denne legen.

Hallbjørn informerte Fossheim om de nye opplysningene fra politiet.

- Ett poeng er klinkende klart, det var ikke Hoksund som agerte lege på

sykehuset. Han er verken ung eller asiat. Han er skikkelig «blekansikt» i forhold til beskrivelsen fra sykepleieren.

- Da er vi like langt! kommenterte Fossheim syrlig.

5

Dagen gikk uten mer dramatikk, snøen lavet ned som aldri før og militærøvelsen var inne i sin siste uke. HT meddelte at heisanlegget i Sollifjellet var fikset og militærtelt var kommet opp, så hele anlegget kunne gjenåpnes til helga.

Hallbjørn hadde funnet fram flere dokumenter om Arctic Exploitment. Han ble mer og mer skeptisk og skremt over hvilken agenda konsernet virkelig hadde i porteføljen sin.

I ren galgenhumor mailet han et par artikler til kommunaldirektør Thode Hansen og tok resten av dagen fri med en liten skitur opp i Folkeparken. Løypa var velpreparert til tross for all snøen.

Ved tretida ringe han Thode Hansen:

- Jeg var litt for raskt til å love deg taushet omkring kommunen og Arctic Exploitment …

- Hvilke firma sa du?

- Arctic Exploitment!

- Har overhodet ikke hørt noe om dette firmaet og kommunen har ingen kontakt eller forbindelse med firmaet. Så hva du måtte finne på gjennom å koke sammen spekulasjoner, blir din sak. Jeg forholder meg til virkeligheten …

- Hva med saka til formannskapet?

- Jeg plager ikke formannskapet med ingen ting. Ha en fortreffelig god dag!

Dermed var forbindelse brutt.

- Godeste Thode Hansen fikk tydeligvis godt humor i sluttpakken fra den gamle

høgskolen, for i rådhuset er den godt gjemt, humret Hallbjørn.

Litt før åtte om kvelden, like etter at Tromsø-sendingen på NRK var ferdig, ringte mobilen. Det var Wilhelmsen fra politiet.

- Hallbjørn, saka er oppklart, takket være solid innsats frå deg og Fossheim

- Tidlig aprilspøk?

- Æresord. Hvis du og Fossheim kan møte meg på Egon rundt halv elleve i

morgen, så skal dere få en orientering. Vi skal ha pressekonferansen kl.1300.

6

- For å komme til bunnlinja med en gang: Bjarne Hoksund ble anholdt i

går kveld på Evenes Lufthavn, på vei til Oslo, sa Wilhelmsen kort.

Han var i uniform og de satt alene rundt bordet i kroken inne på Egon; han, Hallbjørn og John-T.

- Så det var Hoksund som drepte Paulsen og prøvde å kverke Innvåg? kom det raskt fra John T.

- Nei, jeg er ikke sikker. Muligens han …

Da han så oppsynet på de to andre, smilte han. - OK, dere kan få oppsummeringen.

I samarbeid med administrasjon på sykehuset, hadde de funnet fram til legen som var observert inne på sykerommet til Innvåg. Mannen viste seg å være en legestudent, som hadde turnus på UNN, Harstad. Han nektet alt, men sykepleieren gjenkjente han.

Omtrent samtidig kviknet Innvåg til. Da politiet viste han et foto av legestudenten, opplyste han at han hadde møtt ham sammen med Lysthaug alias Hoksund. Han hadde presentert ham som sønn av en god venn i konsernet, en japaner, og han studerte medisin på universitetet i Tromsø.

Både «studenten» og Hoksund hadde vært i kulturhuset under pausen da Paulsen ble drept og Innvåg var overbevist at legestudenten stakk sprøyta. Spesielt fordi det var legestudenten som overfalt ham på kontoret.

Innvåg var livredd for å bli innblandet i mordet og innrømmet at han hadde vært på kontoret til styreleder Ludvigsen og tatt ei veske etter ordre fra Hoksund. Den hadde han fortsatt på sitt kontor.

Via Innvåg hadde politiet funnet ut hvor Hoksund bodde; på kulturhushotellet, Hotell Arcticus. Han hadde sjekket ut da politiet kom, men de hanka ham inn på Evenes.

- Så Paulsen ble drept fordi han holdt på å rulle opp planene til Arctic

Exploitment? mumlet Hallbjørn

- Jeg vet via min Oslo-kontakt at Paulsen og Downhill Enterprise var seriøst interessert i å etablere et økonomisk samarbeid med alpinsenteret. Det var også en utmerket dekkoperasjon for Paulsen for å etablere kontakt med kommunen og avsløre planene til Hoksund & co. Paulsen hadde i flere år jobbet for å avsløre Arctic Exploitment og Hoksund, kommenterte Fossheim.

- Det ligger mange interessante dokumenter i mappa som Innvåg tok, vi har

ennå ikke hatt tid til å gjennomgå alt grundig, la Wilhelmsen til.

- Her er fortsatt mange løse tråder. Men hvem tente på administrasjonsbygget i alpinbakken og hvorfor? kom det ettertenksomt fra Hallbjørn.

- Studenten har tilstått at det var han, etter ordre fra Hoksund.

- Hvorfor?

- I følge Innvåg ville Downhill Enterprise miste interessen for anlegget og dette ville ta oppmerksomheten bort fra Åsegarden leir, pluss at Hoksund regnet med at ledelsen av alpinsenteret ville være mer åpen for økonomisk samarbeid - med ham.

- Forresten; medisinerstudenten er ikke japansk, men kinesisk, sønn til en av

toppsjefene i Arctic Exploitment …

I det samme ble de forstyrret av en busslast med asiatiske turister som strømmet inn i restauranten til fire fulldekte lunchbord.

- Ny æra for vinterturisme i Harstad! sto det å lese på forsiden av dagens utgave av HT, med bilde av blide kinesere som entret en buss på veg til Trondenes og Adolf-kanonen.

...ooo...-