«Sult» i kulturhuset: - Sterk forestilling

Hans lidelser og nød vil ingen ende ta, han til og med påkaller, og har et sterkt oppgjør med Gud, men det hjelper ikke. Han faller og faller.

mørk: Preben Hodneland i Riksteatrets oppsetning av Hamsuns «Sult». Foto: Erik Berg/Riksteatret 

..forestillinga viser oss noe alle mennesker kan kjenne på: Ensomhet og et behov for å bli bekreftet.

nyheter

Preben Hodnelands spill og tolkning av jeg-personen i «Sult» er god. Han har et nærvær og en tilstedeværelse på scenen som gjør at vi kommer tett på denne lidende, sultne og nevrotiske jeg-karakteren i Knut Hamsuns roman. Ikke bare er det psykiske spillet overbevisende, men også det fysiske. Krypende og liggende på scenen eller stående og kaste opp, «Sult»-karakterens tilstand er troverdig og intenst portrettert.

Anders T. Andersens regivalg med videoinstallasjoner og musikk tydeliggjør hovedkarakterens forfall i sterkere grad. Musikken til Tuva Syvertsen er et sentralt virkemiddel, og bidrar både til å løfte forestillinga og akkompagnere følelsesutbruddene til «Sult»-jeget.