Artikkelserie om hørsel:

Hva er tinnitus og ménière?

Vi hører det ofte nevnt. Man hva er det egentlig?

Tired sleepless woman covering ears. Can’t sleep. Noisy neighbors, tinnitus, insomnia or stress concept. Noise from party next door. Awake in bed in the middle of the night. Alarm clock with time. 

nyheter

Tinnitus og ménière er to beslektede lidelser, idet mange som har ménière også har tinnitus. Utredning for begge deler gjennom samme instans(er) er derfor ikke nevnt særskilt i denne artikkelen. Prosedyre: Fastlege-ØNH-spesialist/annen faginstans innen hørsel.

Tinnitus

Tinnitus kommer av det latinske ordet tinnire = klinge, ringe, og blir brukt om lydsignal som ikke har en ytre lydkilde. Tinnitus kan oppleves som lyd som kommer fra ørene eller fra et eller annet sted i hodet. For mange mennesker er tinnitus en kjent erfaring, for eksempel med piping i ørene i etterkant av en konsertopplevelse. Etter kort tid er denne lyden borte. For andre kan den gå over i en permanent tilstand av uønsket og tidvis svært plagsom «lyd».

Tinnitus er et fenomen som bare den tinnitusplagete selv kan høre – og som oppleves ulikt fra person til person. Karakteristiske lyder er susing, brumming, «hvit støy», etc.

Tinnitus har vært en medisinsk gåte helt fra oldtida. Først på 1960-talet kom ordet tinnitus i bruk. Tilstanden har derimot vært kjent og forsøkt behandlet i alle kulturer og på ulike måter opp gjennom historien. Langvarig medisinsk fokus har gitt kunnskap om at tinnitus kan ha ulike årsaker.

Tinnitus er et symptom og ikke en sykdom, og nyere hjerneforskning har gitt viktige bidrag til å forstå mekanismene bak utviklinga til av plagsom tilstand.

Det er ulike retninger innenfor tinnitusbehandling. I det offentlige tilbudet i Norge i dag er det den såkalte nevrofysiologiske forklaringsmodellen som er mest brukt. Her er det fokus på ulike områder i hjernen som samvirker med hørselsbanene.

Kunnskapstilegnelse, stressdempende øvelser og musikk inngår i en slik behandlingsmodell.

Kognitiv terapi er en anerkjent psykologisk modell som også er virksom i tinnitusbehandling. Her blir en utfordret på egne tanker om på hvilken måte tinnitus innvirker på ens liv.

Det er trygt med kjente lyder, og vi vil gjerne ha kontroll på hva som skjer rundt oss. Endringer i hørselsinntrykket er et varsel til oss om å være på vakt: Var det en ukjent lyd? Er det trygge bakgrunnsteppet skiftet ut med lyd vi ikke kan forklare?

For å kunne forstå hva vi hører, skjerper vi hørselen vår, og vi hører faktisk lyden bedre.

Når vi fokuserer og lytter konsentrert til en lyd, økes volumet på lyden. Dette skjer sentralt i hjernen, og er en normal reaksjon fra hørselsystemet vårt på lyd som må observeres nøyere, som for eksempel tinnituslyden. Fokuset øker, lyden øker, og med den et ubehag som kan gå over i en depressiv tilstand, der angsten også vil kunne gjøre seg gjeldende – av og til med alvorlige konsekvenser.


Artikkelserie om hørsel:

Når lyd blir ubehagelig

Hørsel innebefatter flere «fenomener». Det er egentlig hjernen vi hører med, dvs det er lyd fra en ekstern lydkilde som tolkes og gjøres om til forståelig informasjon. Det som tas opp i denne artikkelen omfavner flere type lydopplevelser knyttet til hørselssystemet.


Ménières sykdom

Ménières sykdom er en kronisk sykdom i det indre øret, med store individuelle variasjoner. Det er en anfallssykdom med noen forvarsel, som øresus (tinnitus), følelsen av trykk i øret, eller at hørselsopplevelsen bølger opp og ned.

Anfall omfatter kraftig roterende svimmelhet med kvalme og oppkast, øresus, følelsen av dott eller trykk i øret og nedsatt hørsel. Et anfall varer i minst 20 minutter, ofte i flere timer.

Anfallene kan komme i serier med ujevne mellomrom. Det er ikke tap av bevissthet under anfall. Vurdering av hvordan plagene påverkar livskvaliteten danner grunnlaget for behandling og valg av tiltak.

Et særpreg med sykdommen er variasjonen i symptomer. Mange kan ha lange perioder der de lever som vanlig. Så kan det komme et anfall, eller en periode med anfall, som gjør det vanskelig å fungere i arbeidsliv og sosialt liv. Den varierende funksjonen kan bli opplevd som mangel på kontroll og frykt for nye anfall. Dette påvirker livskvaliteten negativt. Informasjonen, fysioterapi og avspenningsøvelser kan være til stor hjelpe. Fysioterapi fordi «svimmelhetslidelser» gir spenninger både i nakke- og skuldermuskelatur – noe som både kan utløse og forsterke anfall av Ménières sykdom.

I  en serie av artikler skal Kjell Corneliussen ta våre lesere med på en reise i den hørselshemmedes verden. Artikkelforfatteren leder HLF Harstad- og omegn (hørselshemmedes landsforbund), og han er leder for det nasjonale tinnitusutvalget.

Siste artikkel i denne serien tar opp «universell utforming» i samfunnet. Å «høre til»!