Kåseri

Desember har vært her, lagt igjen Slagen Mor i januar

Hurra for bleik hverdag og tapre foreldre i januar.

HEFTIG TID: - Jeg er av den sorten som overtales ved lavt blodsukker og har lite motstandskraft, bare ordet desember gjør at alle lemmer svekkes, ungene får gjennomslagskraft for mye rart og klart jeg angrer, skriver artikkelforfatter Monika Salvesen.  Foto: Colourbox

nyheter

Jeg kom meg gjennom desember 2019 også, O store Desember med 3000 kalenderpakker og like mange julegaver. Men nei nei, jeg baker ikke, er du sprø. Gir vel ikke etter for noe gammeldags press, jeg kan faktisk ikke bake lengre, vi er alle Tårnfrid og snart baker vi ikke lengre, men adventskalender og julegaver kommer vi ikke unna. Jeg er av den sorten som overtales ved lavt blodsukker og har lite motstandskraft, bare ordet desember gjør at alle lemmer svekkes, ungene får gjennomslagskraft for mye rart og klart jeg angrer, jeg leser om tips til billige julegaver og billig adventskalender, jeg skulle gjøre det billig, men det gikk til helvete og kalenderen for å telle ned til jesu fødsel har aldri kostet meg mer.


Crossfit-tur gikk i vasken: – Føler oss ført bak lyset

Det som skulle bli en hyggelig og sosial treningstur til Madeira viste seg å ende opp med tap i hundre-tusen-kroners-klassen, hevder medlemmer i Crossfit Harstad.

 

Jeg sitter og trommer fingrene på kontorpulten. Januar, måneden for mager lommebok, mager fisk, magerost på tube. Noe ulmer i meg, noe gjør dagen så utilfredsstillende, og det er ikke bare drittværet. Jeg blir litt flau på egne vegne. Det er så enkelt: Strevet mitt blir ikke sett. Når skal verden se alt vi foreldre gjør? Skal jeg vente på at tiåringen proklamerer at jeg gjorde en formidabel innsats i desember og du gjør virkelig barndommen min fantastisk, mamma. DU!

Å nei, sånn er det ikke her i huset i alle fall.

En hverdagssliter, saksbehandler på NAV, akkurat bikket 40, jeg går til og fra jobb hver dag uansett vær. Jeg og de andre samme ti påkledde sjelene jeg ser hver morgen og hver ettermiddag. Tenk at jeg går til og fra jobb, vil jeg rope til alle som kjører forbi meg. Se! Tenk om bilistene stopper opp, veiver ned ruta og roper: «Jeg angrer på at jeg kjører! Jeg er lat! Se på deg, så utrolig imponerende og inspirerende! Og nå, etter alt du har gjort i desember! Når skal du slappe av?!» Men det gjør ikke bilistene, nei bak tåkede vindu sitter de sedate, inne i varmen, koser seg uten å måtte røre på et lem.


– Å være i jobb betyr alt

At de fikk sjansen til å arbeide ved Hamek i Harstad, var avgjørende både for integrering, språkopplæring – og at de valgte å slå seg ned i byen.

 

Jeg sier det, jeg jobber hardt for å være Den Perfekte Arbeidstaker og ikke minst Den Perfekte Mor. Ungene mine får ikke bare pasta og alt som begynner på «p», p-unger kaller hun det, en bekjent, ernæringsfysiologen. De får både fisk og grønnsaker. Tror folk jeg står der og lager middag uten grønnsaker? Tror du ikke jeg vet at de skal ha fisk? Tre dager i uka, sier ei venninne, jeg lager det til dem mandag, tirsdag, onsdag, sier hun, så kan vi slappe av resten av uka, P resten av uka. Men det klarer ikke jeg. Jeg går jo hjem fra jobb og holder på, med reflekser overalt, piggsko og regnbukse som en annen barnehageunge, fisk tre dager i uka? Allerede tirsdag foreslår tiåringen Grandiosa, og jeg svarer ja og later som at det ikke har skjedd. Jeg later som om ingen hører det, vi tar eggerøre til kvelds, vi tar det, heldigivis noe sunt som ungene liker. Da er vi innafor.

Jeg har en unge som elsker makrell i tomat, og bare det er verdt en egen powepointpresentasjon til helseministeren, til og med tiåringen, frøken Leve på Tre Matvarer over tre år, har begynt å elske poteter, jeg sier det, den dagen hun proklamerte at poteter er hennes favoritt, da skal du se, da ble det poteter i hus! Nå steker vi potetkake på panna! Og jeg har ikke engang lagt det ut på Instagram, men den euforien og urkraften Mor kjenner når frøken Leve på Tre Matvarer har utvidet til nå frøken Leve på Fire Matvarer og fjerde matvare har vitaminer og mineraler, da tenker jeg en utvidelse, kanskje jeg bare skal slå på stortromma, lage en dokumentar til helseministeren. Med et sånn handycam, filme alt det søte som skjer hjemme hos oss, er jeg ikke en Perfekt Mor, se de ungene, aner du de oppvektsminnene jeg skapte i desember 2019, jeg eksploderte mindre enn ti ganger, og se, de spiser både makrell og potet!


Barnehagene innførte legeattest for å påvise matallergi: – Mange av barna var ikke intolerante

Foreldre som antar at barna har matallergier har vært en økende trend. Samtlige kommunale bybarnehager i Tromsø har derfor innført en ny praksis for å skille reell allergi fra antatt allergi – og resultatene er avslørende.

 

Jeg hører på ofte på andre Dyktige Mødre, kan du tro, og når jeg hører hva de gjør, spesielt når jeg ligger slevjende på sofaen mellom fem og sju, da husker jeg det godt. Jeg hører om barn som spiser sushi og skappelbrødet, du vet de som leser Dostovjeskis Krig og Fred når de er sju år og ikke trenger noter, men spiller Stairway to Heaven på gefühl på gitaren.

Jeg har en venninne som ikke forlater soverommet før hun har redd opp senga si. Jeg har aldri sett henne heve stemmen, jeg har aldri sett et sleivspark i oppdragelsen, hun har kjørt ungene til og fra trening fire dager i uka uten å fortrekke en mine i snart ti år. Etter jobb, etter fisk og grønnsaker, etter lekser, kjører og kjører uten å si et ord. Etter fisk og revet gulrot er presentert en gang i uka ligger jeg flatt i sofaen og håper at stemmen min er myk nok til å overtale den Medgjørlige Barnas Far til å ta oppdraget med kjøring til trening. Etter fisk og gulrot er presentert forhåpentligvis uten at undertegnedes lave blodsukker og dermed eksplosjon har åpenbart seg under middagslaging og alle har skreket og revet seg i håret minst en gang før det skal kjøres hit og dit, jeg er utbrent og må ha Fred frem til ungene skal overtales til å komme seg i seng, kanskje de har sovnet halv elleve hvis vi er heldige, men frem til da, må jeg ligge og tenke over Livet og jobben med å være Den Perfekte Mor, og kanskje han orker, og det gjør han alltid, han kjører dem, og jeg får ligge og tenke over hvor imponert jeg er over meg selv.

Jeg glemmer ofte av den Megjørlige Barnas Far, for jeg er mest opptatt av mitt eget slit.  Jeg ligger der på sofaen og venter på belønning og applaus for maraton i desember og 10 000 daglige skritt. Hurra for bleik hverdag og tapre foreldre i januar.


Like før jul fikk Anne-Marit (44) alzheimer-diagnosen: – Jeg knakk sammen

Anne-Marit Karlsen (44) fikk nylig beskjed om at hun har Alzheimers sykdom. Nå kjemper hun for mer oppmerksomhet rundt sykdommen.