– Å være i jobb betyr alt

At de fikk sjansen til å arbeide ved Hamek i Harstad, var avgjørende både for integrering, språkopplæring – og at de valgte å slå seg ned i byen.

TRIVES Å ha en jobb å gå til ved Hamek var avgjørende for at de har valgt å bosette seg i Harstad. Fra venstre: Mana Russom, Ines Steinhofel, Dawid Dominiak, Mohamad Yahia og Abdallah Saadelnoor.  Foto: Kjell Magne Angelsen

VARIASJON De utenlandske ansatte ved Hamek arbeider både med maskiner, sveising og andre verkstedrelaterte oppgaver. 

nyheter

Dette forteller fem verkstedarbeidere, som opprinnelig kommer fra land så forskjellige som Eritrea, Sudan, Polen, Tyskland og Syria. Vi får i stadig større grad et internasjonalt arbeidsmarked. Det gjelder også Harstad.

Paradokser står i kø

Samtidig skriker deler av næringslivet og offentlig sektor etter kvalifisert arbeidskraft.

Fødselstallene lokalt stuper – og befolkningstallene i nesten hele landsdelen peker den veien høna sparker.

For å si det forsiktig er det grunnleggende for vår velferd og velstand at man får tilflyttere i produktiv alder til å bli her.

Les også: Fra flyktning til fast ansettelse i Kunnskapsparken

– For en tid tilbake var det eksempelvis veldig mange fra Eritrea som holdt til i Harstad. Men nesten alle flyttet sørover.

– Det er nok mange årsaker til det. Men en av de viktigste var at de ikke klarte å finne seg arbeid her i Harstad, påpeker Mana Russom.

Fremtidstro

I likhet med flere andre ansatte i Hamek med utenlandsk bakgrunn, har han valgt å kjøpe seg bolig, og har familie i Harstad. Uten fast jobb, hadde det ikke gått. Han etterlyser lavere terskler.

– Folk må få sjansen i arbeidslivet. Noen må gi dem en mulighet og tro på dem, hvis de selv skal tro på en fremtid her, poengterer Russom.

Hans mulighet til å bite seg fast, kom gjennom ansettelsen i vår lokale verkstedindustri.

De samme erfaringene har Ines Steinhofel (Tyskland), Dawid Dominiak (Polen), Mohamad Yahia (Syria) og Abdallah Saadelnor (Sudan).

Mini-FN

I Hamek har nå mellom 15 og 20 av nesten 100 ansatte utenlandsk bakgrunn, forteller HR-ansvarlig Siv P. Ystebø.

– I tillegg til de nevnte nasjonalitetene har vi også ansatte fra land som Spania, Sveits og England. Noen er blitt norske statsborgere. Andre er fortsatt i en integreringsfase, der deltakelse i arbeidslivet er spesielt viktig, sier Ystebø.

Avgjørende

Hun trekker fram tre faktorer som bedriften vektlegger spesielt, i jakten på arbeidskraft.

– Språk er kommunikasjon. Avgjørende for å fungere i virksomheten. Det hjelper veldig hvis en arbeidssøker er i stand til å levere en søknad på norsk eller svensk. Verre er det hvis de må bruke engelsk som nødløsning, og ikke mestrer å gjøre seg godt forstått på dette verdensspråket heller.

Les også: Tilbake i arbeidslivet, etter ulykken som forandret alt

– I tillegg er vi opptatt av å hente folk med gode kvalifikasjoner, og ikke minst de som har den rette innstillingen. Kandidater som er motivert og i stand til å lære gjennom jobben, forteller HR-ansvarlig.

Norsk, norsk, norsk

De fremmedspråklige ansatte har tatt poenget.

– Når vi er på jobb snakker vi nesten bare norsk til hverandre. Det er den beste måten å lære seg språket. Mye kan heller ikke læres på et norskkurs alene, fordi ordene i jobbsammenheng ofte er spesifikt relatert til virksomheten.

– Verktøy, metoder, materialer og prosedyrer har norske tekniske betegnelser, som man lærer best mens man jobber, forteller maskinarbeider Ines Steinhofel.

Hun kommer opprinnelig fra Tyskland, og er en av de fem prosent ansatte ved Hamek som er kvinner.

Hun understreker også at alle de ansatte ved bedriften er hjelpsomme og tålmodige i arbeidshverdagen.

En dyd av nødvendighet, når mennesker med forskjellige kulturelle og språklige bakgrunner skal samarbeide for å løse et utall av oppgaver.

– Selv forstår jeg norsk bedre enn for eksempel engelsk, så for meg har kommunikasjon på norsk vært et fortrinn, smiler hun.

Nye tider

Administrerende direktør Jan Oddvar Olsen ved Hamek sier det slik:

– Et internasjonalt arbeidsmarked er kommet for å bli. Det å stå i full jobb ute i produktiv virksomhet er dessuten verdens beste integrering. På det punktet bidrar Hamek vesentlig, sier direktøren.

Les også: Slik oppfatter han å være på jobbjakt i Harstads arbeidsmarked

Olsen ser lyst på 2020.

– Vi hadde en kanongod høst, og nå er ordrebøkene fulle ut februar måned. Noe vi er svært fornøyd med. Det er vanligvis fra mars og utover at den gode tiden kommer for verkstedindustrien, påpeker han.

Hamek leverer en rekke typer verkstedtjenester. Inkludert i dem er slipp-/dokksetting, sveising, maskin-/rørarbeid, rengjøring og overflatebehandling.

Tid er penger!

– Verkstedindustrien er blitt mer og mer en helårsbransje. Våre kunder setter høye krav. Tidsforbruk, effektivitet, kvalitet og leveringsdyktighet betyr alt.

– De senere år har også oppdrettsbransjen blitt en stor kunde hos oss. De betyr masse for arbeidsplassene og lønnsomheten.

Vekstnæring

– Havbruk er også blitt viktige kunder for flere andre virksomheter i byen. Et av flere bein å stå på for Harstad-samfunnet. Noe mange kanskje ikke helt har tatt inn over seg, sier Olsen.