Artikkelserie om hørsel:

Når lyd blir ubehagelig

Hørsel innebefatter flere «fenomener». Det er egentlig hjernen vi hører med, dvs det er lyd fra en ekstern lydkilde som tolkes og gjøres om til forståelig informasjon. Det som tas opp i denne artikkelen omfavner flere type lydopplevelser knyttet til hørselssystemet.
nyheter

Når du føler ubehag så snart lydene kommer opp i ev viss styrke, har du en lydømfintlighet som vi kaller hyperacusis. Når legene snakker om overfølsomhet for lyder, tenker de nok først og fremst på denne varianten. Hyperakusis kan faktisk måles ved å gjøre en omvendt hørselstest. I stedet for å sjekke hvor svake toner du kan høre, får du høre stadig kraftigere toner for å finne ut ved hvilken styrke som blir direkte ubehagelige. Det kan virke som om hørselssystemet har stilt seg inn på en overdreven forsterkning av nerveimpulsene. Vi kan si at hørselssystemets automatiske volumkontroll har stilt seg for høyt. Typisk nok vil nedsatt hørsel medføre at den automatiske volumkontrollen forsøker å hjelpe den dårligere hørselen.

Lyder vi misliker og blir skremt av

Psykologene kaller gjerne lydømfintlighet for fonofobi (frykt for lyd). Da tenker de mest på den varianten hvor det er bestemte typer lyd, f.eks latter, som gir en ubehagelig reaksjon. Her spiller ikke styrken noen stor rolle. Det vesentlige er hva lyden innebærer, altså hvilken betydning den har for underbevisstheten og bevisstheten din. Representerer den for eksempel noe farlig?

Nå er det slik at mange ikke reagerer med engstelse eller redsel. De reagerer kanskje med sinne eller irritasjon. Da blir det feil å snakke om lydfobi. Derfor kan det være fordelaktig med en kategori vi kan kalle misofoni (sterk misliking av lyder). Et brukbart norsk ord kan kanskje være lydirritasjon eller lydhat.

Fonofobi og misofoni kan vanskelig måles. Reaksjonen er jo helt avhengig av hvilken type lyd du hører og hvilken betydning din underbevissthet har gitt til denne lyden. Vanligvis vil betydningen av lyden være veldig avhengig av din tidligere erfaring og av hvilken situasjon lyden høres i. For eksempel vil en knekkelyd bak deg når du tror du er alene, ha en helt annen betydning enn en knekkelyd når du er på skogstur med en gjeng venner. I et tv-program for en stund siden sto en datter (med misofoni) og fortalte at farens smatting ved middagsbordet gjorde henne rasende – «jeg kunne ha drept han» - sa hun. Heldigvis blir ikke alle tanker omgjort til handling men eksempelet beskriver hvor (over)følsomt en del av vårt hørselssystem kan være – og tilknytningen til sentrale deler i hjernen.

Av ukjent grunn er det få lyder i verden som en eller annen ikke reagerer på. Unntaket er bølgeskvulp, regn og vind. Derfor vil mange «relaxsation sounds», - avslappende lyder – nettopp være opptak av denne type lyd.

Tinnitus - eller øresus

Tinnitus kalles også for en «fantom-lyd» da den ikke er lyd fra en kilde utenfra men en til dels sterk opplevelse av lyd inne i hodet. Den opptrer i mange varianter. Stiller du deg opp (som normalt-hørende) ved en brusende foss eller et kraftverk kan dette gi en pekepinn om hvordan det oppleves å ha tinnitus. Årsakssammenhengen er fremdeles uklar selv om dette er et fenomen som har vært kjent i flere tusen år. Mer om dette i en senere artikkel.

Felles for de overnevnte tilstander er at de berører noen av de samme områder i hjernen Amygdala og Hippocampus, der følelser bearbeides og som også hørselssystemet vårt er en integrert del av.

Vi går nå inn i en tid hvor mye av det omtalte blir satt litt ekstra på prøve. Sang, musikk, konserter og familier samlet. For en med dårlig hørsel og som også har en problematikk som nevnt i denne artikkelen er dette en krevende - om enn ellers positiv sosial periode. Avslutter med ønske om en Fredfull Jul - så HØRES vi på nyåret :-)

I en serie av artikler skal Kjell Corneliussen ta våre lesere med på en reise i den hørselshemmedes verden. Artikkelforfatteren leder HLF Harstad- og omegn(hørselshemmedes landsforbund), og han er leder for det nasjonale tinnitusutvalget.

Neste artikkel blir om de alvorlige tilstandene tinnitus og menièrè.