Meninger:

Vindkraft og annen norsk energipolitikk

I hundre år har norsk vannkraft tjent arbeidsliv og husstander på en fortreffelig måte. Men snart kan det være slutt på eventyret.

  Foto: Illustrasjon - Kjell Magne Angelsen

nyheter

De grunnleggende endringene i energipolitikken, peker alle i feil retning: De foreslåtte vindturbinene, de nye eksportkablene, de «smarte» strømmålerne, liberaliseringen av den norske kraftomsetningen, utviklingen av den nordiske kraftbørsen (NORD POOL) og integreringen av norsk fornybar kraft i EUs energiforvaltning, henger nøye sammen. Utbyggingen av vindkraft må vurderes som del av vår samlede energipolitikk. Valget gjelder om vi skal oppfatte lys og varme fra norsk vannkraft som en fundamental del av velferdsgodene i Norge, på linje med skole, barnehage, offentlig helsetjeneste, offentlig vannforsyning, eller om lys og varme skal være ei vare som skal selges på et marked med sikte på profittmaksimering.

Norge har lenge hatt kabler til EU og Russland med kapasitet stor nok til å takle alle framtidige norske eksport- og importbehov. Regjeringen har likevel planlagt ytterligere tre nye kabler (trolig flere) til Tyskland, England og Skottland med en samlet (teoretisk) kapasitet på ca. 90 TWh. Den planlagte eksporten av norsk vannkraft vil resultere i et kraftunderskudd til norske husstander – dette underskuddet skal kompenseres av mye vindkraftutbygging i Norge.