Meninger:

Hestehandling og pokerspill

Neida, dette er ikke en historie fra Ville Vesten, men fra «The Wild North».

  Foto: Illustrasjon

nyheter

Av mange årsaker har fokuset mot Nord blitt stadig sterkere. På den internasjonale arenaen hvor de geopolitiske interessene for nordområdene blitt stadig sterkere. Enten det er transportmulighetene gjennom nordøstpassasjen på grunn av issmeltinga, olje & gass- utvinninga i Sibir og i Barentshavet, den militære opptrappinga fra USA mot Russland, og Russlands motsvar. Eller Trumps ønske om å kjøpe Grønland, og ikke bare ha militærbaser der slik USA har idag. Også på den nasjonale politiske arenaen har nordområdet plutselig fått en oppmerksomhet som vi sjelden har sett.

De norske regjeringenes sentraliseringspolitikk over mange tiår har blitt kraftig forsterket de siste seks årene med Høyre/Frp-regjering. Nå har de fått Venstre og Krf med på lasset, men har møtt en stadig sterke motstand i befolkninga. Motstanden vokser over hele landet, men episenteret for motstanden er lengst nord. Den er nå så sterk at det partipolitiske kartet blir helt nytegna i følge meningsmålingene. Ikke minst skjer dette i Finnmark, men det er også store endringer i Troms. Senterpartiet ligger an til å kunne bli største parti i fylket, og i mange kommuner. Ære være Sp for dette. At så mange sier de vil stemme Sp betyr at det er mange som skal gjøre det for første gang, eller de har ikke stemt tidligere. Sjøl om det lanseres mange teorier og vurderinger om årsakene til dette, er det ikke tvil om at det er Sps kamp mot høyrepolitikken som i hovedsak mobiliserer. Tvangssammenslåinga av Troms og Finnmark er det ultimate symbolet på denne høyrepolitikken.