Anmeldelse: Situation Room

Kanskje den beste forestillingen jeg har sett på Festspillene

I vandring, undring og handling gjennom en gigantisk scene bestående av flere ulike rom er du skuespiller og publikum på samme tid.

Situation Rooms Følelsen av å være del av et dataspill eller film blir snart om til en følelse av å være i en drøm når virkelighet og videovirkelighet påvirker hverandre.  Foto: Lars Richard Olsen

6

Situation Rooms

Harstadhallen

Helgard Haug, Stefan Kaegi, Daniel Wetzel

nyheter

Mitt navn er Volker Herzog og jeg er kirurg i Leger uten grenser. Mitt navn er også Lars Richard Olsen og jeg er også journalist i Harstad Tidende, men akkurat nå starter vi begge en felles reise ved et skrivebord.

Alt jeg, Lars, vet vises i en videostrøm på nettbrettskjermen jeg holder i venstre hånd. På filmen, der Herzog snakker til meg, vises nøyaktig det samme rommet som jeg er i. Herzogs hånd trekker ut skuffen foran meg. Jeg gjør det samme.

Der ligger vårt pass, informasjon om situasjonen i Sierra Leone og andre papirer jeg ikke rekker å lese. I hodetelefonene jeg fikk sammen med nettbrettet forteller Herzog blant annet om hva vi gjør når pasientene strømmer på.

Sierra Leone En pasient trenger behandling. Videoen viser hva du skal gjøre.  Foto: Lars Richard Olsen

Herzog står opp og går inn en dør. Jeg gjør det samme. På videoen ligger en pasient på sykesengen. I det virkelige rommet jeg går inn i, ligger en av de andre 20 som er med på det som kanskje er den beste forestillingen jeg har opplevd under Festspillene i Nord-Norge.

På videoen plasserer Herzog en gul lapp på pasientens hånd. Kvinnen i rommet holder fram sin hånd til meg. Jeg gjør det samme, for nå er jeg Herzog.

Fra Pakistan til Sveits

Først noen praktiske opplysninger hvis du er heldig nok til å få billetter til forestillingen Situation Rooms som spilles hver dag fra søndag til lørdag (det er bare plass til 20 personer hver gang).

Det hele foregår i Harstadhallen. Det er varmt der inne, så du bør ikke ha på deg mer klær enn nødvendig. Heng av deg alt du kan i garderoben.

Du glemmer raskt at du er i Harstadhallen.

Før alt starter 20 nettbrett med 20 hodetelefoner leder deg gjennom den unike forestillingen.  Foto: Lars Richard Olsen

 

Rommet domineres av en gigantisk scene i to etasjer som består av en hel masse rom og dører, skjulte åpninger og trapper. Så snart handlingen starter, er det nesten umulig å se noe annet enn bakgater på Vestbredden, kontrollstasjonen til en dronepilot i Pakistan, våpenfabrikken i Sveits og de andre stedene du reiser gjennom.

Du opplever og handler som 10 ulike personer

Hvis du skal få med deg alle 20 rollene som er i stykket, må du kjøpe billetter to ganger. I løpet av de rundt 90 minuttene forestillingen varer opplever du veldig mye, men ikke alt.

Utrolig timing

Forestillingen starter med at publikum stilles foran et langbord. Her ligger 20 nettbrett og 20 hodetelefoner. Etter nøyaktige og trygge instruksjoner fra staben (de står alltid klare hvis du går deg vill) kommer det opp et bilde av en dør du skal stille deg foran. Når personen på videoen går inn, gjør du det samme.

I løpet av de 90 minuttene jeg opplevde under prøvene på fredag ble jeg stadig imponert av timingen og arbeidet som ligger bak den kompliserte og tekniske forestillingen.

Videoen du ser på nettbrettet er spilt inn tidligere, men hele tiden er mine medpublikummere/medskuespillere på samme plass som skuespillerne på videoen. Ikke nok med det, de gjør også det samme.

Stridsvognmodell Personen på skjermen legger en modell av en stridsvogn på bordet. Personen i rommet sammen med deg gjør det samme.  Foto: Lars Richard Olsen

 

På videoen tilbys jeg en jakke, og i det virkelige liv mottar jeg jakken fra en av de andre i publikum. Jeg får suppe fra en person i videoen, og jeg mottar supper på nøyaktig samme tid i det virkelige liv.

Lysglimt

Reisen gjennom Situation Rooms blir etter hvert drømmende. Noen ganger havner du i scener som du ikke ønsker å oppleve i et mareritt, og i alle fall ikke i det virkelige liv. Verdenskonfliktene som danner bakgrunnen for situasjonene, og rollefigurene, har alle våpen som fellesnevner. Og selv om fokus er på de mørke delene av vårt samfunn, er det også noen lysglimt i historiene som oppleves.

Jeg ser for meg at kunst om krig og konflikter fort kan få følge av en litt for tydelig moralsk pekefinger. I stedet var jeg soldat, våpentekniker og lignende like mye som flyktning eller andre offer for våpen og krig. Som i virkeligheten er Situation Room farget i grått, og aldri sort hvitt.

Merk: For noen var opplevelsen ikke uten bugs under prøveforestillingen. Det er mange systemer som må virke sammen og 20 mennesker som skal forstå instruksjoner. Nå og da hastet en person forbi, åpenbart sent ute til et møte i en annen del av den gigantiske scenen med de mange rommene. Selv opplevde jeg imidlertid ingen problemer, og alle møtte opp der de skulle.

Dagen etter opplevelsen snakker jeg fremdeles om forestillingen til alle som vil høre på. Dette blir en av snakkisene på årets Festspill, og det er fullt fortjent.

Fakta

  • Situation Rooms er laget av tyske Rimini Protokoll og er vist over store deler av verden, men aldri før i Norden.
  • Helgard Haug, Stefan Kaegi og Daniel Wetzel står bak manus.
  • Sven Nichterlein er teknisk leder og står for lyd.
  • Chris Kondek er videoansvarlig mens Cornelius Puschke og Malte Hildebrand har gjort research.
  • Dominic Huber har scenografi.
  • Frank Böhle har lyddesign og regiassistenter er Malte Hildebrand og Ann-Kathrin Büdenbender.