Mareano-prosjektet går dypere enn de fleste:

Barentshavet lekker gass

Forskere har påvist en stor mengde sannsynlige gasslekkasjer fra havbunnen ved Bjørnøya. Funnet er gjort i det store kartleggingsprogrammet Mareano.

Lekker gass: Gassbobler (til høyre i bildet) siver opp fra havbunnen. Foto: Mareano 

nyheter

- Vi regnet faktisk med å finne gasslekkasjer her, sier forsker forsker Valérie Bellec ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) i et nyhetsbrev fra det som er et av verdens største havforskningsprogram.

- Vi kunne allerede i fjor se tegn på dette i data som var samlet inn av Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI).

Gassbobler på video

Bellec har tolket vannkolonnedata, og fant gassboblene på en rekke videoer. Boblene var ikke synlige i bildene fra hovedkameraet som brukes under videofilmingen, men dukket opp på et ekstrakamera.

Tolkingen av data i området fra Bjørnøya til nord for Svalbard tyder på over 1000 sannsynlige gasslekkasjer fra havbunnen.

Oppkommene av gass kan blant annet stamme fra smeltende metanhydrater – en type is som inneholder metan - eller fra dype gassforekomster som lekker gjennom forkastninger langt under havoverflaten.

Kartlegger naturtyper

- Letingen etter gass som siver opp fra havbunnen er en del av MAREANOs arbeid for å dokumentere det vi kaller «Kalde gassoppkommer», som er en av naturtypene på Norsk rødliste for naturtyper, sier NGU-forsker Terje Thorsnes.

Han leder arbeidet med å analysere multistråledata, data som samles inn av Kartverket og eksterne firma, som er sertifiserte for sjømåling.

- Slike data bruker vi for å kartlegge dybdeforhold og for å måle hvor hard havbunnen er, men vi kan også samle inn multistråledata fra vannmassene. De viser oss hvor det siver opp gass fra havbunnen. Dessuten ser vi fiskestimer, plankton og noen ganger det vi tror er hval, forklarer Thorsnes.

Vannkolonnedata viser mange gasslekkasjer nær områdene hvor videoene er tatt opp.