Anskaffelse av bolig i Harstad – riskosport!

- Dette er ikke en skisse hentet fra autoritære samfunn vi nødig vil sammenlignes med. Det er heller ikke hentet fra en Herbie-film fra 1970-tallet. Dette er virkeligheten i et veletablert boligområde i Harstad, i regi av Gangsås Næringspark.

XL-BYGG HER: Her kommer XL-bygg. Naboer reagerer. Her et bilde fra smelting og vannansamling på tomta. Foto: Anders Søvik 

nyheter

Forestill deg at du har gjort ditt livs største investering. Du har brukt sparepenger og opptatt lån, kjøpt deg en bolig i et fredelig og godt område, et av de få i Harstad hvor solstrålene slipper til langt utover kvelden og hvor man er godt skjermet mot vinden. Du har funnet din plass i sola på veranda eller i hage. Om du har barn har forhåpentligvis de funnet seg til rette i miljøet.

Du og din familie trives og ser fram til vår og sommer. Så kjøper en kapitalsterk investor opp en del mål ubebygd jorde ved siden av din eiendom, hvor sauene har pleid å gresse, og lanserer en plan om å bygge et gigantisk byggevarehus foran stuevinduet ditt. Snart skal du stirre inn i en diger grå vegg. Fra kontorer og spiserom har utbygger velsignet de fremtidige arbeidstakerne med vinduer som gir direkte innsyn i din private stue og din solplass. Du skal få puste inn eksosen fra lastebiler og vogntog som losser og laster. Plast og isopor fra emballasje skal få flagre i vinden inn på din eiendom, som uansett ikke er så sjarmerende lenger, men som ingen lenger vil kjøpe til en pris du er i stand til å selge for. Og nattesøvnen blir så som så vinterstid når snøen laver ned og tungt maskineri holder på i de sene nattetimer for å ha ryddet tusentalls kvadratmeter vei, parkerings- og losse- og lasteareal til åpningstid om morgenen. Det står kanskje vogntog med motoren i gang og venter på at det skal åpne, slik at de kan få losset sine tonn og kubikkmeter. Tungtrafikken, og den lettere med, skal ledes inn på den fra før trange veien som er skolevei for de fleste barna i området.

Og for å krone det hele plasseres en 15 meter høy reklamemast med lysskilt i krysset ved anlegget. Monstermasta, som blir omtrent dobbelt så høy som den høyeste eksisterende i byen i dag, passer på å skyggelegge en del av det området bygningsmassen ikke klarer med. Sånt sett ligger det i det minste en slags konsekvens i det. Dette rekordforsøket viser i seg selv uriktigheten i utbyggers påstand i HT 1. april om at «Hensyn til naboer og nærmiljø er ivaretatt i samarbeid med Harstad kommune og i dialog med naboer.». Flere av naboene har ikke en gang mottatt pliktig nabovarsel for reguleringsplanen. Dette er gigantens totale neglisjering av de små naboene. Her er ikke tatt fnugg av hensyn!

Dette er ikke en skisse hentet fra autoritære samfunn vi nødig vil sammenlignes med. Det er heller ikke hentet fra en Herbie-film fra 1970-tallet. Dette er virkeligheten i et veletablert boligområde i Harstad, i regi av Gangsås Næringspark.

Mens man venter på en oppdatert samfunnsplan, har plan- og byggesaksavdelingen i Harstad kommune anbefalt investorens planforslag, og vårt politisk oppnevnte planutvalg har stilt seg positivt til planforslaget. Uttalelser i HT 1. april fra planutvalgets leder etterlater ikke mye håp om at planutvalgets leder har evne eller vilje til å ta innover seg at de er i ferd med å legge komfortabelt til rette for ødeleggelse av et boligområde med sterk forringelse av bokvalitet for innbyggerne i et stort område som resultat. Det er en nær sammenheng mellom bokvalitet og livskvalitet. Livet er ikke godt når man mister vesentlige kvaliteter ved sin boligsituasjon. Det er en del man må regne med av ulemper når man bor i tettbygd strøk. Både solforhold, utsikt og lydtrykk kan forverres av nye tiltak. Men den reguleringsplanen som nå skal behandles av planutvalget og kommunestyret innebærer massive ulemper for naboene, som i sum åpenbart overskrider tålegrensen etter grannelovens § 2. Det er utbygd store næringsområder i Harstad. Flere ligger inne i planverket. Allikevel anbefaler kommunens administrasjon å godkjenne en reguleringsplan i et boligområde for en virksomhet som åpenbart kun hører hjemme på et dedikert næringsområde. Dette er ikke samfunnsutvikling og samfunnsplanlegging. Dette er en fortsettelse av det Harstad har vært kritisert for i mange år: Å nettopp ikke følge en overordnet plan, men la tilfeldighetene og tilfeldige utbyggere legge premissene og ta seg til rette, uansett hva som ofres.

Så til den som vurderer å skaffe seg selveiende bolig i Harstad kommune: Tenk deg om. Du er aldri trygg for at det ikke dukker opp et digert næringsbygg rett utenfor sturvinduet ditt. Alt kan åpenbart omreguleres hvis det dukker opp en driftig investor eller eiendomsspekulant. Det som var landbruksareal da de fleste av oss bosatte oss i et av byens luneste og mest solrike strøk ble etter hvert regulert til bolig og næring. Vi regnet da med at det ville bli bygget noen bolighus og kanskje kontorbygg eller annen virksomhet som passet inn i området. Det vi overhodet ikke hadde forestilt oss var det som det nå reguleres for; et digert næringsbygg med tilhørende uteareal, som langt overskrider den utnyttelsesgrensen vi som «bare bor der» må forholde oss til.

Neste store næringsbygg vi kjenner til blir vel Coop Bygg. Hvor havner det? Dalsletta? Nedre Holte? Øvre Gangsås?