Leder:

Alvorlig mangel på sykepleiere

Vi er kommet i en situasjon der kommunen har flere ledige stillinger enn søkere.

nyheter

Vi mangler nå 5.600 sykepleiere her i landet, og verre skal det bli. Harstadregionen er naturligvis ikke noe unntak, for bare i Harstad kommune er det per i dag behov for 20 flere sykepleiere. Vi er faktisk kommet i en situasjon der kommunen har flere ledige stillinger enn søkere, ifølge kommunalsjefens egen statusrapport.

I dette bildet fremstår det som et paradoks at UiT Harstad utdanner langt færre sykepleiere nå enn tidligere etter at desentralisert utdanning ble betydelig redusert. Derfor er det på høy tid at UiT møter kommunene i vår region for å drøfte og kartlegge behovet for sykepleiere i årene fremover. Fremskrevne prognoser ser nemlig alt annet enn oppløftende ut.

Om 15 år kan underdekningen ha økt til 28.000 på landsbasis. I tillegg kommer 18.000 helsefagarbeidere, ifølge en fersk rapport fra Statistisk sentralbyrå. Her er det full dekning for det velbrukte uttrykket «en varslet krise». Og gir det håp om en løsning når Sykepleierforbundets leder Eli Gunhild By og helseminister Bent Høie (H) er enige om både situasjonsbeskrivelsen og et godt stykke på vei også om tiltak? For få sykepleiere vil kunne gå på pasientsikkerheten løs. Noen av årsakene til sviktende bemanning krever neppe så mye mer forskning eller utredning. Én av dem er floraen av deltidsstillinger med brøker man ikke finner så mange andre steder i arbeidslivet. Dette bidrar åpenbart til å gjøre yrket mindre attraktivt.

En høy andel på deltid gjør turnusordningene mer krevende. Og tunge løft og mye løping krever sitt. Bemanningsmangel får lett en selvforsterkende effekt. Å gi yrket høyere status har med lønnsnivået å gjøre. Her vil det kreves nye løft. Fortsatt er det god søkning til yrket. Men frafallet er urovekkende stort. Én av fire forsvinner under utdanningen. Og en gjennomsnittsalder for å forlate yrket på 57 år er på linje med noen særaldersgrenser i offentlig sektor som anses overmodne for revisjon.

Når SSB trekker linjene videre inn i fremtiden, blir det virkelig dramatisk. Om 40 år anslås det et fordoblet bemanningsbehov innen helse og omsorg. Det tilsier at sykepleien vil legge beslag på hvert fjerde årsverk. Legg så til en kommende mangel på lærere og flere andre yrker i offentlig sektor. Da får vi regnestykker som simpelthen ikke går opp, med tanke på behovene også innen de næringene som skal sikre det økonomiske grunnlaget for all velferden.

Høie peker på forebyggende arbeid, ny velferdsteknologi og nye, betryggende måter å involvere forskjellige pasientgrupper på. Her er det bare å stå på med kreativitet og innovasjon. Mye utviklingsarbeid må foretas, lenge før SSB-kurvene har nådd år 2060. Samtidig kreves det kraftigere grep for å møte utfordringene her og nå. Avgjørende blir arbeidsbetingelsene, i vid forstand. Den brede enigheten om beskrivelsen av problemene burde gi et godt grunnlag for å løse dem.