Å velge bort støy

En mann i Sortland fikk klager fra naboene at han klippet gresset hver søndag. Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix 

Bør det fortsatt være forbundet med straffansvar å dra i gang med støyende hageredskaper på kalenderens røde dager?

nyheter

Blant de sikre vårtegn er en liten debattrunde om den lovfestede helligdagsfreden. En debatt som tidvis når så høy temperatur at politiet enkelte steder ringes ned av irriterte naboer, der sakens anliggende er bråkete gressklippere som ødelegger helligdagsfreden. Også for politiet i harstadregionen er problemstillingen kjent, og oppfordringen fra lovens håndhevere er å ta hensyn og finne en annen dag enn søndag å klippe plenen på.

Men bør det fortsatt være forbundet med straffansvar å dra i gang med støyende hageredskaper eller andre maskiner på kalenderens røde dager? Eller er det på tide å oppheve lovparagrafer som kan spores tilbake til 1735? Samfunnet og folks livsstil og levemåte har unektelig endret seg i århundrenes løp. Men lovens formål er fortsatt «å verne om det gudstjenestelige liv og den alminnelige fred på helligdager og for å gi høytiden ro og verdighet».

Det kan se ut til at nettopp formålsparagrafen er egnet til å få opp debattemperaturen. På NRK Ukeslutt lørdag ble det påpekt at vi har flere religioner, med andre fridager, og at det er avleggs med lover basert på at Norge fortsatt er et kristent land.

Generalsekretær Ulf Winther i Norsk forening mot støy betegnet på sin side den aktuelle loven som det kanskje viktigste redskapet for å sikre et pusterom i en økende kakofoni av lyd. Perioder med relativ stillhet er et gode, fremholdt han – et synspunkt det utvilsomt finnes medisinsk belegg for. Så spørsmålet blir – i år igjen – om ikke folk bare kan vise litt hensyn, og beboere i et nabolag eventuelt kan bli enige om noen kjøreregler på privat basis.

Ofte, og trolig oftest, er det da også slik det fungerer. I flere politidistrikt meldes det imidlertid om en økning i antall støyklager. Klagen kan gjelde naboer med kanttrimmer eller slagdrill, og den kan gjelde utenlandske arbeidere på en byggeplass, med tyngre redskaper en søndag formiddag. Politiet klarer sikkert å prioritere sine oppgaver. Men et lovverk kan uansett ha en normgivende misjon. Frihet til å velge støyende aktiviteter begrenser som kjent andres mulighet til fred og ro.

Da lovforslaget om å åpne for søndagshandel havarerte, var mange og forskjelligartede argumenter i omløp. Selve livsrytmen, en veksling mellom arbeid og hvile, muligheten til en annerledes dag i ukens løp. Slike forestillinger utgjorde noe av en fellesnevner. Hensynet til høymessen var ikke særlig fremtredende. Hvis paragrafen om gudstjeneste og helligholdelse skulle virke avsporende, kan den jo «moderniseres» – for å bevare en lov det er behov for i en rastløs tid med støy på alle kanter.