30.000 innbyggere i 2030!

Harstad har hatt null vekst i folketall. Utviklingen i næringsliv og arbeidsplasser viser det samme bildet.

  Foto: Knut Godø Harstad Tidende

nyheter

Leserinnlegg:

Næringspolitikken i kommunen har glimret med sitt fravær. Det skulle komme en næringsplan, men den har latt vente på seg, som så mye annet som er viktig for å skape vekst i kommunen vår. Gjelda har økt, eiendomsskatten og bompengesatsene har økt, antall eldre pleietrengende øker og befolkningsveksten uteblir.

Litt frem i tid kommer vi til å mangle yrkesaktive. Antall barn i barnehager og skoler går ned. Rekruttering til pleiestillinger på sykehjemmene er allerede en utfordring. Skatteinngangen vil reduseres og velferdstilbudet vil lide hvis dette får fortsette.


Byens sentrum - bevisst eller ubevisst - blir nå flyttet

Feil i utviklingen av Harstads bykjerne kan få konsekvenser ingen egentlig ønsker, sier tidligere ordfører Helge Eriksen.

 

Årsaken til denne enorme utfordringen er i hovedsak at det ikke har vært satt mål og jobbet systematisk for vekst i arbeidsplasser og befolkning. Det har blitt litt ensidig mye «kultur og musikk».

Etter åtte år med rødgrønt styre i Harstad har den kommunale gjelda gått fra om lag 2.000 millioner til ca. 3.000 millioner kroner ved utgangen av 2019. Høyre synes Harstads innbyggere har fått lite igjen for pengan!

Hva skal til for å skape den nødvendige veksten? Man må evne å ha flere tanker i hodet samtidig.

1. Byen må få flere statlige arbeidsplasser. Som del av regionreformen er det satt som mål at statlige arbeidsplasser flyttes ut fra sentrale strøk. Harstad må jobbe knallhardt for å få sin del av disse. Flere initiativ kan tas. I løpet av de siste 8 årene har ikke dette vært på agendaen. Resultatet er null vekst!

2. Fornyelse og forenkling i kommunal drift. De som vurderer å etablere seg i nord skal møte en fremoverlent ja-kommune. Avdelinger som Areal- & Byggesak og Drift & Utbygging er direkte eller indirekte kommunen ansikt utad. Vi kan ikke koste på oss evigvarende konflikter med utbyggere p.g.a politisk prestisje (Gammelbrygga), entreprenører (M3 Anlegg), eller bidra til konflikter basert på svikt i rutiner og kvalitet (Gullhaugsaken).


1.600 innspill på hva Harstad skal være i 2031. Hva er ditt forslag?

Kommunen gikk ut og ba om innspill fra befolkningen på hvordan Harstad bør stake ut kursen fram mot 2031. Nå har de fått mange innspill. Hva vil du at Harstad skal bli?

 

3. Byutviklingen må ha fremdrift. Det er vedtatt en sentrumsplan og en rekke tiltak skulle vært realisert. Dagens politiske posisjon har ikke evnet å følge opp og gjennomføring har sviktet. Oppgradering av torget (Rikard Kaarbøs plass) er endelig startet, dog 25 millioner kroner dyrere enn opprinnelig budsjettert. Det er betenkelig at gjennomføringsevnen uteblir samtidig med stadige kostnadssprekker. Vi må evne å få mer igjen for pengene våre!

Det er kommunevalg 9. september. Åtte år med prat og prosess er nok. Det er på tide å ta kommunens samfunnsoppdrag på alvor og sikre gjennomføring av viktige tiltak innenfor en helhetlig plan. Harstad Høyre jobber for vekst og utvikling i Harstad, målet er «30.000 i 2030».


– Her får vi vårt Svolvær

Richard Bendiksen og Geir Samuelsen vil ha fram igjen ei sentrumsskisse fra 2003, og gjøre dagens busstorg til en grønn lunge innrammet av fristende utekafeer.