Leder:

Helsefarlig ensomhet

Hvorfor skammer vi oss over å være ensomme i et samfunn der toleransen ellers har blitt større?

Oppsøk en venn i tide, det er en skam å snu ryggen til.

nyheter

Eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen (Frp) kan nok ha dekning for denne observasjonen, som hun luftet ved lanseringen av regjeringens nye folkehelsemelding nylig. Meldingen har fått tittelen Gode liv i eit trygt samfunn og varsler «en ny politikk på områder som hittil ikke har vært tilstrekkelig prioritert eller som krever nye grep». At ensomhet gjør krav på en plass i dette bildet - og i et folkehelseperspektiv - er hevet over tvil. Et solid forskningsmateriale viser hvordan det å savne kontakt med andre over lengre tid kan gå bokstavelig talt på helsen løs, ofte ved å forsterke helseproblemer man er disponert for.

I en SSB-rapport for et par år siden om livskvalitet og levekår svarte 16 prosent at de var plaget av ensomhet, en relativt høy andel i denne sammenheng. Mest utbredt er ensomheten blant de yngre og de eldre. Men andre faktorer enn alder krever også oppmerksomhet. Ensomhet finnes selvsagt i alle deler av befolkningen, men med klar overvekt i gruppene lav utdannelse, lav inntekt, arbeidsledig og uføre.