LESERINNLEGG:

Et spark i magen

- Med ord som aktiv dødshjelp og drap prøver John Erling Madsen å forsvare det ufødte liv.

- Kvinner som vurderer eller har tatt abort, trenger ikke trusler om helvete, skriver Ingrid Klein Hedlund.  Foto: Frank R. Roksoy

nyheter

Mens han gjør det, gir han mange kvinner et solid spark i magen. Kvinner som har tatt abort, som har gjort en lovlig handling:

Og det er like gjerne hun som står ved siden av deg i kassakøen, hun med den nattevåkende ettåringen i vogna, og hun som sitter rett overfor deg i familiemiddagen, som allerede har gått gjennom tre krevende svangerskap. Det er også hun som etter et par øl for mye falt for sjarmøren i drosjekøen.


 

Det er kvinner i alle aldre; kvinner som føler lettelse, sorg og skam, ja kanskje alt på en gang.

Men de har ikke gjort noe kriminelt, ergo skal de ikke straffes.

Jeg forstår at John Erling Madsen har et menneskesyn som innebærer kamp mot abort. Jeg har også skjønt at han ønsker et samfunn hvor kvinner gjør andre valg.

Jeg har er også klar over at han plasserer abort i kategorien synd, og det har han en grunnlovsfestet rett til.

Og dette må vi gjerne diskutere, hvordan et samfunn med ulike livssyn og menneskesyn skal fungere best mulig.

Men kvinner som vurderer eller har tatt abort, trenger ikke trusler om helvete. Da er debatten på ville veier.

«Alle skal svare en dag for de gjerninger vi gjør», forkynner Madsen. Hvis man skal følge samme retorikk, skal også Kristelig folkeparti svare for alle de som drukner i Middelhavet hver dag, fordi den norske regjeringa i praksis ikke verdsetter flyktningenes liv like mye som nordmenns liv.

Hvis Madsen med sitt innlegg skal forsvare at Krf har gått inn i regjering etter å ha forhandla seg fram til smuler, bommer han stygt.

Jeg skulle ønske at han heller krever at moderpartiet gjør noe for å stoppe de økende forskjellene i samfunnet, at han med bibelen i hånd maner til solidaritet med folk på flukt.

I stedet velger han å angripe mine medsøstre.


Kvalm av angrepet på abortlov

– Jeg er så forbannet over at Erna, Trine og Siv selger kvinnekroppen for å beholde taburettene, sier Marit Rustad.

 

Krf sin politiske hestehandel vekker kamplysten hos mange. Mange har spådd et mindre likestilt samfunn, og enda mer svekkelse av kvinners rettigheter. Og de rike skal bli rikere, mens de fattige blir fattigere. Dette rammer mange, spesielt barn.

Dette burde tenne helt andre lamper hos Madsen, for tenk hvis omsorgen for levende mennesker var like sterk som ønsket om å redusere allerede fallende aborttall.

Jeg tenner fakkelen 8. mars, i håp om at den skal fordrive mørket som er i ferd med å senke seg over landets øverste ledelse.