Leder:

Fortetting i hyttebyen

Den norske hyttedrømmen er ikke hva den en gang var.

  Foto: Trond Sandnes

Tempoet i hyttebyggingen krever nasjonale retningslinjer og en restriktiv praksis i kommunene.

nyheter

For tradisjonelt påstås drømmen å være en enkelt utstyrt hytte med utsikt over sju blåner og ingen naboer. Statistisk sentralbyrå melder i en fersk rapport at mer enn tre av fire nye fritidsbygg her i landet nå oppføres i tettbygde hytteområder. Her er det ofte ikke så mange meterne til naboen, veinett og annen infrastruktur holder høy standard og servicetilbud er innen rekkevidde. Stadig flere steder har man en kombinasjon av ruvende hyttebygg og leilighetskomplekser. Kort sagt, sterke likhetstrekk med et gjennomsnittlig norsk boligfelt.

Markedet er tilsynelatende umettelig, det viser søknadsbunkene hos plan og bygg i en lang rekke kommuner. Og den mest iøynefallende trenden går fortsatt ut på at ”et enklere hytteliv” betyr helst over 100 kvadratmeter boflate, oppvaskmaskin og helårsvei til døren. At denne formen for hytteliv setter sitt preg på norsk natur, er ikke til å komme bort fra. Den massive feltvise utbyggingen er imidlertid geografisk ujevnt fordelt. Andelen hyttefelt er langt større sør enn nord i landet, og selv innen de utpregede hyttekommunene er det store variasjoner i bildet.

Siste oversikt viser at 49 prosent av landets rundt 464.000 fritidsboliger befinner seg i tettbygde fritidsområder, og økende fortetting tilsier at 50-prosentmerket er like om hjørnet. En SSB-rapport fra 2014 fanger inn en aktuell problemstilling allerede i tittelen: ”Bygge hytter eller verne om naturen?”. Her fremgår det at titusenvis av frittliggende hytter er bygd kloss opp til verneområder, i natur som er definert som inngrepsfrie, i beitearealene til villrein, og lignende. Hvordan harmonerer dette med mulighetene til naturopplevelser, retten til fri ferdsel og adgangen til jakt og fiske?

Tempoet i hyttebyggingen krever nasjonale retningslinjer og en restriktiv praksis i kommunene. Konsentrasjonen om større hyttefelt har både sine åpenbare miljømessige fordeler og imøtekommer økte krav til komfort - selv om det også her må trekkes noen grenser for vekst. Men det spørs om ikke den siste fjerdedelen av hyttebyggingen, den frittliggende, gjør krav på større oppmerksomhet i et miljøperspektiv. Naturverdiene er ikke ubegrensede, noe sted.