Leder:

Stadig håp om en bedre verden

68.500.000 mennesker var på flukt fra forfølgelse og væpnet konflikt ved inngangen til 2018.

  Foto: Oli Scarff

Norge er et ekstremt rikt land. Selv våre aller fattigste er blant verdens to prosent aller rikeste.

nyheter

Dette er en økning på 2,9 millioner sammenlignet med året før. Tallet øker for sjette året på rad. I 2010 var det «bare» drøyt 43 millioner mennesker som var på flukt. Afrika, Midtøsten, Østen og Oceania dominerer statistikken. I Syria alene har det flyktet nær 6,5 millioner mennesker og ytterligere 6,8 millioner mennesker er internt fordrevet. Bak disse tallene skjuler det seg minst like mange menneskeskjebner.

Forskjellene mellom de fattigste og de rikeste landene er dramatisk, men det er noen lyspunkter. Absolutt fattigdom innebærer at man ikke får dekket helt grunnleggende behov som mat, klær og hus. FN beregnet at det ved utgangen av fjoråret var 767 millioner mennesker som levde i absolutt fattigdom. Det er en dramatisk nedgang fra 1999. Da var det 1,7 milliarder absolutt fattige. FN har satt grensa ved om lag to dollar. Har du mindre penger å rutte med hver dag, er du absolutt eller ekstremt fattig. To dollar har de fleste nordmenn konsumert på veien mellom senga og morgentoalettet.

Norge er et ekstremt rikt land. Selv våre aller fattigste er blant verdens to prosent aller rikeste. I Norge måler vi fattigdom på en annen måte. Vi snakker om relativ fattigdom. Tjener du mindre enn 60 prosent av medianinntekten i Norge, er du definert som fattig. Ifølge SSB bor 17 av 100 nordmenn i en husholdning som ikke har økonomi til å klare en uforutsett utgift, fire prosent kan ikke delta regelmessig i fritidsaktiviteter og seks prosent har ikke råd til å ha en uke med ferie. Mer enn 100.000 barn i Norge lever i et hjem med lavinntekt, og har dermed selv økt risiko for å oppleve fattigdom. Tallene er triste, men løsningen på problemet er sammensatt. Tilstandene i Norge er ille for mange, men de fattige i Norge har stort sett tilgang til mat og husly. Millioner av mennesker rundt omkring i verden får ikke dekket disse behovene.

Verden har også andre utfordringer. Klimaendringen er kanskje den aller største. Tett før jul kom det rapporter som antyder at isen på Grønland smelter fortere enn antatt. Det vil føre til at havnivået stiger. Kanskje vil havstigningen være på en meter mot slutten av dette århundret, og smelter all is på Grønland, vil havet stige over syv meter. Dette er virkelige utfordringer, som står i grell kontrast til mange av debattene som «raser» i Norge, eksempelvis om plastposeavgifter og taxfreekvoter.

Skulle vi ha et ønske for det nye året, så måtte det være at diskusjonene i Norge mer handler om å løse virkelige problemer fremfor «liksomproblemer».