Meninger:

Den foretrukne by og region i Nord-Norge

Byen og regionen må vise frem sin prakt og være stedet som kjennetegnes av drivkraft. Det vil gjøre oss til det mest veldrevne og attraktive sted i Nord-Norge.

  Foto: Knut Godø Harstad Tidende

nyheter

Det må være slik at alle som har besøkt byen, vært i kontakt med, eller på annen måte lært Harstad å kjenne, sitter igjen med inntrykket at dette er byen og regionen det er verdt å satse på».

Kommunene er grunnmuren i det norske velferdssamfunnet og spiller en viktig rolle på alle samfunnsområder. Harstad Høyre jobber for et trygt lokalsamfunn med gode velferdstilbud for innbyggerne, og et sterkt lokaldemokrati.

Harstad har mye å by på. Vi har gode barnehager og skoler. Vi har en god eldreomsorg. Kulturtilbudet er meget rikholdig, og noe vi innbyggere bruker aktivt. Idrettstilbudet er en storby verdig.

Skal dette gode bevares, må vi også være innstilt på å endre noe. Endre for å robustgjøre det beste av det vi har, og samtidig skape nye løsninger tilpasset fremtiden.

Befolkningsstrukturen er en stor framtidig utfordring for Harstad kommune. Vår kommune vil fremover få en større andel eldre enn andre norske kommuner (NIBR rapport 2010). Prognoser viser ca. 58 prosent økning av innbyggere over 67 år frem mot 2040, og en dobling av innbyggere i gruppen over 80 år.

I samme periode viser prognosene at den yrkesaktive befolkningen får en gradvis økning, men likevel ikke stor nok til å utjevne i forhold til den eldre gruppen i befolkningen.

Den yrkesaktive befolkning mellom 20 og 66 år er den alderskategorien vi trenger for å fylle barnehager med barn og skoler med elever, samt for å ta seg av økt tjenesteomfang i helse- og omsorgstjenestene.

Kommuneøkonomien er meget presset. Lånegjelda er svært høy og sparebøssa (disposisjonfondet) som skal være buffer for dårlige tider er tynnere enn anbefalt. De årlige avdrag på gjelden tilsvarer størrelsen på eiendomsskatten, en skatt kommunen har gjort seg avhengig av. Norges Bank sin krystallkule viser at rentene vil stige til 4-5 prosent i løpet av like mange år. Kommunale gebyr og avgifter ligger i øvre sjikt.

På toppen av dette vil innbyggerne bli belastet med mer bompenger enn forutsatt som følge av store overskridelser i prosjekt Harstadpakken.

I sum medfører dette at både den private og kommunale økonomiske situasjonen begrenser vårt handlingsrom. Resultatet er liten økonomisk stimuli til utvikling av handel, service, industri og videre vekst.

Løsningen på utfordringen vi står overfor, er å skape vekst! Teori og praksis viser at det er to ting som skaper innflytting til et sted: Stedlig attraktivitet og arbeidsplasser.

Harstads potensial som kan utløses gjennom hardt arbeid på fire hovedområder:

1. Skaffe nye, og legge til rette for, utvikling av eksisterende offentlige og private arbeidsplasser

2. Forenkling og forbedring i publikumsrettede kommunale funksjoner

3. Fornyelse og forskjønnelse av sentrum/byen

4. Bygge, og bruke, vårt slagkraftige ambassadørkorps (bestående av 25.000 entusiastiske harstadværinger)

For hvert område må det konkrete tiltak til. De utdypes i Harstad Høyre sitt program for neste kommunestyreperiode.

Gjennom tett samarbeid med kommunestyret, kommunens toppledelse og byens nærings- og organisasjonsliv er det mulig å skape denne kritisk viktige veksten.

Det er på høy tid å omsette plan og prat til handling. Først da skaper vi resultater som vil bidra til å løfte oss fremover som by og region.


Valgte Harstad foran Tromsø og Narvik

De tidligere Tofoto og Aion-lokalene i Sjøgata har fått ny leietaker. Byens sentrale beliggenheten avgjørende.



- Harstads dårlige omdømme er etter min mening et internt problem

Ordføreren og konjunkturbarometeret. Ordføreren svarer på kritikken fra Trine Normann.



- Bemerkelsesverdige holdninger fra ordføreren

Neste høst har velgerne sjansen til å bytte ut avgiftspolitikken med en politikk som gir enkeltpersoner, bedrifter og byen som helhet et større utviklingspotensial.