Leserinnlegg:

Styrk den lokale sikkerheten!

- Etter at Stortinget vedtok å nedlegge Åsegarden som militær leir, blir den i 2019 frigjort til annen bruk. Hva er da mer nærliggende enn å videreutvikle dagens militære treningssenter til et sivilt beredskapssenter?

Beredsskap: Åsegarden bør inngå i en forbedret tankegang om nasjonal sikkerhet og beredskap, mener innsenderne. Foto: Knut Godø 

nyheter

Samfunnets sikkerhet og innbyggernes trygghet må alltid settes i fremste rekke. Nå er det på tide å styrke beredskapen lokalt og i regionene.

Stortingets justiskomité behandler i disse dager sin del av statsbudsjettet. Da må vi følge med. For justissektoren handler i utstrakt grad om vår felles beredskap, sikkerhet og trygghet, ikke minst for oss i nord. Derfor har vi fulgt opp: Vi har utarbeidet et forslag for regionalt samvirke og utfordret justiskomiteen. Nå vil vi ha et svar fra statsråden.

Her er fakta:

1. Ti år har gått siden Stoltenberg-regjeringa la fram sin stortingsmelding om samfunnssikkerhet, med undertittel «Samvirke og samordning».

2. Seks år har gått siden Gjørv-kommisjonens alarmerende påpekninger om sviktende samvirke etter terroren 22. juli 2011 ble lagt fram.

3. Tre år har gått siden Mulighetsstudien om forsterka regionalt samvirke, for å møte de påpekte svak-hetene, ble overlevert regjeringa.

Minst ett år til vil gå uten at regjeringa tar tak i regionalt og lokalt samvirke, hvis statsbudsjettet for 2019 går gjennom som foreslått.

Nasjonalt og lokalt

Solberg-regjeringa vil for 2019 bevilge 865,3 millioner til byggestart på det nasjonale beredskapssenteret til politiet på Østlandet – og har satt av 0 kroner til regionale kompetanse- og samvirkesentre; for å styrke lokal sikkerhet.

Vi skal ikke her polemisere mot at det i sum vil brukes i størrelsesorden tre milliarder på ett senter for deler av én etat. Vi vil derimot protestere mot at ikke noe bevilges noe til fysiske fasiliteter for nødvendig samtrening og -øving mellom mange etater og aktører, på regionalt lokalt nivå!

Utredninger og usikkerhet

Vi skal heller ikke gå inn på hva denne og foregående regjeringer har eller ikke har gjort for å styrke beredskap og sikkerhet på ulike områder – før og etter 22. juli og Gjørv-kommisjonen. Her har både Riksrevisjonen og Stortinget pekt på sendrektighet og svikt.

Det kan her være grunn til å påpeke at fra tidligere statsminister Kåre Willoch i 2000 la fram rapporten til det såkalte Sårbarhetsutvalget har landets myndigheter hatt et par dusin faglige utredninger og rapporter å ta utgangspunkt i. Ulike regjeringer har i samme tidsrom lagt fram ikke færre enn elleve stortingsmeldinger om samfunnssikkerhet! I tillegg kommer bl.a. jevnlige risiko- og trusselrapporter bl.a. fra våre etterretningstjenester.

Det mangler altså ikke på kunnskap og vurderinger. Det skorter derimot på handlekraft og tiltak. Mens det utredes og diskuteres – i departementer og etater, i storting og regjering – tiltar truslene. Usikkerheten øker. Flere utredninger er ikke svaret. Nå må konklusjonene i eksisterende utredninger settes ut i tiltak.

Samvirke og sikkerhet

Ett forslag som kan virke, med beskjeden ressursbruk og raskt realisering, er tilrettelagte arenaer for operativt samvirke. Det vil bøte på en svakhet smertelig erfart under terroranslaget i 2011, og som er en mangel den dag i dag.

Samvirke er nøkkelen til større sikkerhet, med styrket beredskap – mest mulig forberedt, planlagt, trent og øvd, før krisen eller katastrofen inntrer. Tilrettelagte opplegg for faktisk samvirke – praktisk samhandling mellom de mange aktører (sivile og militære, offentlige og frivillige) som skal håndtere en krise – savnes. Og det vi har et forslag til.

Harstad kommune har foreslått at det i første omgang etableres to regionale kompetanse- og øvingsentre: Beredskapsbase Nord i Harstad, og Beredskapsbase Sør i Rygge. De må ha nasjonal status, og inngå i en nasjonal samvirkestruktur på regionalt nivå – med lokale tilbud.

Sårbarheten er størst der ressursene er minst: I kommunene; og aller mest i små kommuner. Enhver krise vil per definisjon, fysisk sett, inntre i en kommune. En del vil måtte håndteres med kommunale beredskapsressurser, andre med støtte fra nasjonale. For å være beredt må det trenes og øves på alle nivåer, framfor alt lokalt. Grunnleggende samvirketrening og spesifikk kompetanseutvikling kan med fordel skje regionalt. Utfordringene i nord skiller seg til dels fra de i sør. Vi trenger regionspesifikk kompetanse som grunnlag for spesialisert trening og øving i nord.

Base for beredskap

Etter at Stortinget vedtok å nedlegge Åsegarden som militær leir, blir den i 2019 frigjort til annen bruk. Hva er da mer nærliggende enn å videreutvikle dagens militære treningssenter til et sivilt beredskapssenter? Vi mister noe sikkerhet ved at Åsegarden garnison forsvinner, men vi kan skape annen og bredere sikkerhet ved å gjøre den til et regionalt beredskapssenter – en base for sammensatt aktivitet som understøtter sikkerhet og trygghet i Nord-Norge!

Samfunnssikkerhet og trygghet, samvirke og beredskap trengs på alle nivåer i samfunnet, og i alle deler av landet. Mye er utvilsomt blitt bedre etter 22. juli, både på nasjonalt og, i hvert fall til dels, på regionalt og lokalt nivå. Men det er ikke godt nok.

Det er ikke godt nok at nasjonale myndigheter – og da tenker vi både storting og regjering, og sistnevnte med Justis- og beredskapsdepartementet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) – ikke har kommet lenger med å tilrettelegge for lokal samvirkeøving. Og at regjeringa i statsbudsjettet skyver dette foran seg. Den skal «vurdere videre oppfølging» av sist avleverte fagrapport – fra 2016. Tiltaket beredskapsministeren foreslår for Stortinget er altså at han skal vurdere å vurdere en to år gammel rapport med utydelige anbefalinger. Dét blir det verken samvirke eller sikkerhet av. Dét gjør oss ikke tryggere!

Vi har utfordret statsråden på om en vurdering av vage løsninger er det beste han har å stille opp med. Og vi inviterer ham til en konstruktiv dialog om konkrete løsninger – i nord og sør.