Nedslående klimarapport

– Dette betyr slutten på nye olje- og gassfelt i Norge

En rapport lagt fram av FNs klimapanel mandag viser at klimagassutslippene reduseres med 40–50 prosent innen 2030 for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.

Edvard Grieg-feltet er et oljefelt som ligger på Utsirahøyden i Nordsjøen, 180 km vest for Stavanger. Det ble påvist olje i feltet i 2007, og oljeproduksjonen ble startet opp i november 2015.   Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

nyheter

Det er hovedkonklusjonen i sammendraget av rapporten som ble lagt fram klokka 3 natt mandag norsk tid i Sør-Korea.

– Denne rapporten viser alvoret og må være en kraftig vekker for oss alle. For å unngå helt ødeleggende klimaendringer må alle land gjøre mye mer for å kutte klimagassutslipp. Det er fortsatt mulig å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader, men da må vi handle nå. De neste ti årene er helt avgjørende for om vi skal klare å beholde en verden slik vi kjenner den i dag, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) i en kommentar på epost til NTB.

FNs klimapanel (IPCC) hadde i oppdrag å komme fram til som skal til for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader over førindustrielt nivå.

Den nye rapporten er 400 sider lang og bygger i sin tur på 6.000 vitenskapelige studier.

Leder Natur og Ungdom Gaute Eiterjord. Foto: Natur og Ungdom 

 

– Slutten

Rapporten får Natur og Ungdom til å reagere slik:

– Dette betyr slutten på nye olje- og gassfelt i Norge. Dette sier leder i organisasjonen Gaute Eitejord.

– Forskjellen på om vi klarer å begrense oppvarmingen til halvannen grad, eller om det blir mer, er et spørsmål om liv og død. Vi risikerer å ødelegge alle verdens korallrev, og drive millioner på flukt. Ekstremværet i sommer viste oss hvor farlig klimaendringene allerede er blitt. Vi kan ennå unngå at flom, skogbranner, tørke og livsfarlige hetebølger blir normalen, men vinduet er i ferd med å lukke seg, sier fortsetter lederen.

Han påstår videre at regjeringas klimapolitikk tar oss til en klode som er tre grader varmere.

– Det er ikke en framtid vi vil ha. Hvis dagens politikere skal kunne se oss som er unge i øynene i framtida, må de legge om norsk klimapolitikk totalt. Dette betyr slutten for nye oljeprosjekter i Norge, og at vi må starte nedtrappingen umiddelbart. Vi har allerede funnet langt mer olje og gass enn vi noensinne kan bruke, og regjeringa kan ikke fortsette å dele ut nye olje- og gasslisenser, sier Eiterjord

Krever krisepakke i statsbudsjettet

Når statsbudsjettet legges frem senere i dag, krever organisasjonen en krisepakke for klimaet.

– Norske politikere har visst om klimaproblemet lenger enn jeg har levd, likevel er Norge et av få land i hele Europa som ikke har klart å kutte utslippene siden 1990. Det er på tide at politikerne slutter å snakke om klimaendringene som “vår tids største utfordring” og begynner å gjøre noe. Klimaet trenger en krisepakke hvor alle områder i samfunnet skal ned på null utslipp, sier Eiterjord.

AP reagerer

Også Arbeiderpartiet reagerer.

– Rapporten FNs klimapanel la fram i dag, er et alvorlig varsku om at verden må handle enda raskere og enda mer kraftfullt for å redusere klimautslippene. Vi må styrke innsatsen både hjemme og ute, sier Arbeiderpartiets energi- og miljøpolitiske talsperson Espen Barth Eide. 

Rapporten viser at det faktisk kan være for sent å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Gjennomføring av de foreløpige nasjonalt fastsatte bidragene er anslått til å gi en global oppvarming på rundt 3°C i 2100. For å holde oppvarmingen under 1,5°C må de globale utslippene i 2030 være 40– 50 prosent lavere enn det dagens fastsatte bidrag vil føre til.

– Uten handling styrer vi mot fire grader ved slutten av dette århundret. Det vil gi katastrofale konsekvenser, sier Eide.


LESERINNLEGG:

Senja står på egne bein i debatten om konsekvensutredning

- Vi må tørre å stole på at en velfundamentert konsekvensutredning vil gi oss noen svar vi ikke har i dag.

 

– Samarbeid

Ifølge FNs klimapanel har verden de siste tiårene opplevd endringer i klimasystemet ved at den globale gjennomsnittstemperaturen øker, snø og is smelter, og havet stiger og blir surere. Hetebølger, tørke, flom, sykloner og skogbrann viser hvor utsatte økosystemene og menneskene er for endringer i klimaet.

– Klimautfordringene krever tett og forpliktende internasjonalt samarbeid, men medfører også et tungt nasjonalt ansvar. Alle land må redusere sine utslipp så mye og så raskt som mulig om vi sammen skal unngå irreversible klimaendringer. Verden må gjøre seg langt mindre avhengig av fossile energikilder. For faktisk å nå målet om et nullutslippssamfunn i 2050, mener Arbeiderpartiet at innsatsen i klimapolitikken må styrkes betraktelig både innenlands og utenlands, sier Eide.

– Unike muligheter

Eide påpeker at Norge har noen unike muligheter til å skape nye satsningsområder som vil ha stor global etterspørsel, særlig innenfor kraftkrevende industri med CO2-håndtering, nullutslipp i marine kjøretøy og flytende havvindteknologi. Å satse på forskning og teknologiutvikling som både kutter utslipp hjemme og globalt er bra for klimaet, og vil samtidig kunne gi markedsfortrinn i et globalt marked i endring.

– Omstillingen til et mer klimavennlig samfunn må vi uansett igjennom. Det er ved å gripe muligheten denne omstillingen til et nullutslippssamfunn gir allerede nå, at vi best utnytter våre naturlige fortrinn. Klimapolitikk er også næringspolitikk, og det haster med å satse på ny, klimavennlig teknologi som kan skape nye arbeidsplasser over hele landet, sier Eide.


LESERINNLEGG:

Fem ordførere på svake bein

- Gjentatte krav fra oljetilhengerne om konsekvensutredning for å få mer kunnskap, er uredelig og en bevisst politikk for å påvirke opinionen.