Med China National Offshore Oil Corporation, Shell og MRC Global som nærmeste naboer, finner vi den nordnorske standen på årets ONS (offshore Northern Seas)-messen i Stavanger. For første gang i historien en vaskeekte og tvers igjennom nordnorsk produksjon, i all vesentlighet utført av harstadbedriften Chili.

Hans Kongelige Høyhet Kronprins Haakon har nettopp vært på en lynvisitt så snar at han neppe fikk med seg at den nordnorske «paviljongen» har et betydelig Harstad-preg. Over en storskjerm ruller landsdelsreklame der 11 av nærmere 15 minuttene er profilering av oljebyen i nord. Byen ved Vågsfjorden, altså, hvis noen skulle være i den minste tvil. Harstaddelegasjonen har gjort hjemmeleksen, jeg holdt på å si i motsetning til enkelte andre. Så er det da også en dyd av nødvendighet. Kampen om oppmerksomheten er enorm. 1.400 utstillere, fordelt på 11 messehaller og totalt 20.000 kvadratmeter, vil i løpet av fire hektiske dager få besøk av nærmere 70.000 besøkende. Da handler det om å være på, for å si det forsiktig.

Så tilbake til utgangspunktet. Lar det seg regne hjem for Harstad kommune og 20 bedrifter å bruke et betydelig pengebeløp på et prosjekt der risikoen for å forsvinne i mengden er overhengende? Svaret er åpenbart. Nord-Norges oljehovedstad skal, og må, være til stede på en så viktig arena som ONS har utviklet seg til å bli. Og nå som olje- og gassindustrien er på en oppgangskonjunktur, er det viktigere enn noen gang at vertskapskommunen for Equinors Nord-Norge-kontor er offensivt nærværende. For ikke å snakke om leverandørindustrien. Harstad vil neppe noen gang komme i posisjon til å bli baseby, men innenfor leverandørindustrien, derimot, er det et langt større potensial enn det man hittil har evnet å ta ut. Å jakte bedrifter som kan komplementere eksisterende tilbud synes derfor å være en klok strategi, hvilket flere av harstadbedriftene på årets messe også er oppmerksom på. Flere av dem har en uttalt målsetting om å knytte kontakter og bygge relasjoner i den hensikt å lokke flere virksomheter nordover, og aller helst til Harstad. I en tid hvor stadig mer av fokuset rettes mot virksomhet i nordområdene, har timingen aldri vært bedre.

ONS handler i stor grad om å knytte kontakter og om å bygge og pleie relasjoner. Og for harstadmiljøet er det i høyeste grad regningssvarende å være der, i den forstand at «alle» sentrale aktører er til stede, og i stor grad representert med ledere med beslutningsmyndighet. På denne måten kan man i løpet av et par-tre dager oppnå kontakt med aktører man ellers ville ha brukt ukesverk på å oppnå ønsket dialog med. Hvorvidt dette vil bære frukter i form av nye etableringer i Harstad, er selvsagt vanskelig å spå, men konsekvensene ved ikke å være på banen er innlysende. For øvrig viser historien at Harstads tilstedeværelse på ONS helt konkret har resultert i etableringer. Oljeselskapet Lundin er ett eksempel.

Det er nå drøye 42 år siden Statoil åpnet dørene til sitt kontor i Nord-Norge, og Harstad ble den gangen valgt som lokasjon på grunn av at byen lå i landsdelens midte, men ikke minst på grunn av nærheten til en betydelig verkstedindustri. Oljefeberen herjet, og flere selskap vendte nese og oppmerksomhet mot Harstad. Det skal sies at det har vært 42 år med oppturer og nedturer, men posisjonen som oljehovedstaden i nord har Harstad hold et fast grep i.

Verden er imidlertid i endring, og Statoils navnebytte til Equinor bærer bud om et nødvendig og villet skifte som går i retning av fornybare og grønnere energikilder. Fra å ha vært vertskap for et olje- og gass-selskap i over 40 år, fikk Harstad, nærmest over natten, et energiselskap med nærmere 300 ansatte. Dette innebærer noen utfordringer, men aller mest muligheter som byen, regionen og landsdelen må gripe. Årets ONS-messe har i langt større grad enn tidligere tatt skiftet innover seg, og dette er alene en god nok grunn til at harstadmiljøet må være godt representert i Stavanger denne uken. Tilstedeværelsen og deltakelsen er et viktig og riktig skritt på veien mot å bli energihovedstaden i nord.