Et stenk av regn fuktet forsamlingen på rundt hundre fremmøtte på bygdetunet foran grendehuset på Vebostad, da leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Merete Furuberg, overmannet den godt surra presenningen som har skjult statuen siden den ble montert på sin sokkel for noen dager siden.

Like før var Kveøydagene åpnet inne i grendehuset. Ute på plassen hadde primus motor Randi Hokland ønsket velkommen til et av bygdefestens absolutte høydepunkt, Jan Meyer hadde avlevert Kvæfjordsangen, som må anses som et helt nødvendig tilbehør for en slik anledning. Småbrukerleder Furuberg lovpriste Kvæfjord og Kveøyas berømte gjestfrihet og saftige grønske. Sjøl kommer hun fra et område i landet langt mer «bronsvidd». Med årets tørke sørpå friskt i minnet, poengterte hun det livsviktige i å opprettholde hver eneste flekk dyrkamark. Hun takket for avdukingsoppdraget, og skred til verket.

Hundre fremmøtte

Lamaen Otto, regent i sauekveen like ved, reiste seg opp i full ståhøyde, strakte halsen som et periskop og fikk fullt overblikk på begivenheten. Regnet hadde stilnet litt, og med en håndsrekning fra primus motor Randi Hokland, gjorde Furuberg kort prosess med reip og innpakning. Til syne kom den bronsebrune statuen.

De hundre fremmøtte fikk se en kvinnefigur i langt skjørt og kjoleliv, med en unge på den ene armen, som et ekko av en klassisk madonna med barn. Den andre armen er høyt hevet med et tørkle mellom fingrene. «Fiskerbondekona» står på en halvmeterhøy betongsokkel. Blikket er vendt ut mot mot havet, som om hun ser en båt komme, eller forlate. Kanskje er fiskerbonden akkurat reist til Lofoten.

Kunstneren Tore Bjørn Skjølsvik mottok applausen, sa seg beæret over oppdraget og var imponert over at ei lita bygd kunne klare å gjennomføre et kunstprosjekt av en slik størrelse.

Han hadde gått for en fremstilling av ei fiskerbondekone omtrent anno 1920-1930. Grunnposituren hadde han ganske klart for seg, men ville en stund gi henne noe kortere skjørt, men landet på et ganske langt, som beveger seg mer i vind, og skaper mer bevegelse, og gjør henne litt eldre, kanskje trettifem år.

- Jeg fikk også en tanke om å gjøre henne høygravid, men slo det fra meg, sa Skjølsvik i et intervju etter seremonien.

- Hun fikk et tørkle i hånden fordi jeg er litt romantiker. Overflata er røff. Det er min stilsignatur, sa Skjølsvik. Han har et trettitall offentlige arbeider utstilt i Norge og på Svalbard, blant annet en Hamsun-statue på Kjerringøy.

Medspillere

Prosjektet har en femårig historie, og har flere revisjoner og justeringer undreveis, noe som ikke er uvanlig. En lang liste medspillere og donorer har gjort det mulig, ifølge Hokland et sekstitall. En oversikt skal lages og monteres i tilknytning til statuen ved grendehuset. Totalt ender prosjektet på ca 350 tusen kroner.

En bronsestatue i helfigur er ingen bagatell. Prosessen er mangeleddet. Først lager kunstneren statuen i leire. Den blir plugg til en gipsform, som fylles med voks. Bronsen blir smeltet, helt i formen og fortrenger voksen. Når gips fjernes står - vips! - statuen der flere hundre kilo tung, i et nærmest evigvarende materiale, ferdig til frakt og montering til alles fornøyelse.