Ifølge FiskeribladetFiskaren fikk harstadmannen i overkant av åtte millioner kroner for fiskekvote og fartøy. Det er selve kvoten som er etterspurt i aktivt fiske. Den overføres til et annet fartøy av kjøperen.

Tas vare på

Kystfiskefartøyet Blåtind, bygget av trevirke og 12,59 meter langt er som Sareussen en gammel traver i yrket, bygd på slutten av 1930-tallet. Særdeles velholdt og utrustet med moderne teknologi, er båten allerede blitt adoptert av et kystlag i Steigen i Nordland.

Der skal den nyte en rolig pensjonisttilværelse – i motsetning til Sareussen. 73-åringen føler seg frisk som fiskene han har dratt inn over ripa siden 1960. Han ser ingen grunn til å sitte stille på land.

Lofoten og kveita

– Jeg er i ferd med å kjøpe meg et nytt fartøy, en såkalt Cleopatra islandsbåt på 36 fot. Den skal jeg blant annet delta i Lofotfisket med, samt forsøke meg på kveita i Andfjorden.

– Jeg har jobbet et halvannet år på land i hele mitt voksne liv, og det fristet ikke til gjentakelse opplyser han.

Nybåten overtar Blåtinds kaiplass i Harstadbotn. Navnet er ikke bestemt ennå. Men det blir ikke «Blåtind». Det skal gammelbåten få lov å ha hevd på. Nybåten er bygd i glassfiber, et såkalt «speed-fartøy». Hurtiggående, moderne, og bygd for å tåle litt sjø.

Nostalgi

– Det er bare kort tid til den nye eieren henter gammelbåten. Naturlig nok står jeg her med en nostalgisk følelse.

– Jeg har tross alt driftet Blåtind i 47 år. Den har vært ombygd tre ganger, og tre ganger har den fått ny motor.

– Siste gangen fikk jeg montert tverrhekk, utført av Grovfjord båtbyggeri.

– På det meste var vi tre mann om bord i konvensjonelt fiske. Når vi lå med not var vi to båter i lag, og 5–6 mann.

– Den har vært en veldig lønnsom båt for meg. Men så har jeg lagt ned utallige timer med hardt arbeid på sjøen også, påpeker Sareussen.

Store endringer

Han tenker da spesielt på de første årene. Båt og utstyr var dyrt. Det var lite penger. Mange måtte drifte intensivt i store deler av året for å få endene til å møtes.

Etter hvert har hverdagen for fiskerne blitt bedre. Næringen er nå svært lønnsom. På godt og vondt.

– Jeg kommenterer ikke summer. Men jeg fikk en god slump penger i salget. Samtidig registrerer jeg at kvoteprisene er blitt høye.

– Skal man investere for å få lønnsom drift på en båt, koster det skjorta. Det er blitt så mye spekulasjon i yrket.

– Selv skal jeg fiske i åpen gruppe med nybåten. En slags pensjonisttilværelse på sjøen. Fisker som det passer meg, smiler han.

Aldersgrensen

– Hvorfor solgte du Blåtind og kvoten på den?

– Regelen er slik at når en kvoteeier blir 75 år tar staten kvoten tilbake. Uten å betale en krone i kompensasjon. For å høste gevinst av investeringen må man altså selge, helst i god tid før man nærmer seg 75.

– Jeg blir snart 74 år, og tenkte at det må skje nå. Kvoten jeg eide opparbeidet jeg gjennom mange år med torskefiske, forteller veteranen.

Tryggere yrke

– Det største fremskrittet for fiskerlivet er sannsynligvis sikkerheten. Mange har klaget over stadig strengere regler fra Sjøfartsdirektoratet, men ikke denne karen.

– I gamle dager var det en åpenbar risiko knyttet til yrket. I dag har utøverne en rekke teknologiske hjelpemidler om bord.

– Så har det i tillegg kommet førsteklasses redningsutstyr. Mye tryggere enn tidligere, konkluderer Sareussen.

Kompass og klokke

Han kan erindre tiden før radar og kartplotter ble standard.

– Jeg husker vi gikk fra Sørøya i Finnmark til Harstad i mørkeskodda. Vi så null og niks. Da var det å bruke klokka flittig og stikke ut kursen på gamlemåten. Det gikk det også, men alt er enklere med moderne teknologi.

– Utviklingen på teknologifronten er en av grunnene til at jeg ønsker å fortsette på sjøen. Det er ikke lenger så fysisk krevende, sier Sareussen.

Blåtind er en av de best vedlikeholdte båtene i sin aldersklasse, og skal tas vare på av et kystlag i Steigen.