Men legger man inn andre faktorer, blir dette et regnestykke som vanskelig lar seg løse. Slik beslutningsgrunnlaget nå presenteres, fremstår det mer som en ligning med altfor mange ukjente.
Båttilbudet skal etter nyttår erstattes av en beredskapsferge, men rederiet Norled uttaler at de ikke har hørt noe fra helseforetaket på flere måneder. Det betyr at man heller ikke har tatt stilling til hvorvidt man må øke bemanningen, eller hvordan man heretter skal legge opp nødvendig vedlikeholds- og servicearbeid for hele tiden å kunne være i beredskap med en responstid på 30 minutter. Den estimerte kostnaden på 900.000 kroner, som er det tilbudet Norled har lagt inn, kan dermed raskt vise seg å bli langt høyere.
Det er åpenbart også usikkerhet i forhold til antallet ambulansebåtoppdrag, samt hvorvidt en beredskapsferge vil gå utover det ordinære rutetilbudet. Dersom ferga må snu midtfjords på grunn av en akuttsituasjon, vil det selvfølgelig få konsekvenser, og selv om man kan fravike kjøre- og hviletidsbestemmelsene når det står om liv, uttaler likevel rederiet at regulære turer kan måtte droppes på grunn av mannskapets behov for å hvile. Usikkerhetsmomentene er dermed mange.
Dette er likevel nærmest for uvesentligheter å regne i forhold til det som er sakens reelle kjerne: Tryggheten og sikkerheten til innbyggerne i det området vi her snakker om. Når det står om liv, er det lett å være enig i at hvert eneste sekund teller. Sett i dette perspektivet hersker det derfor ingen tvil om at akuttberedskapen i øyriket utenfor Harstad blir vesentlig svekket med ordningen som innføres om drøye fire måneder.
Vedtaket, som etter vårt skjønn er fattet på et svært skjørt grunnlag, skal ifølge økonomenes beregninger innebære en årlig besparelse på syv millioner kroner. Dette er småpenger i den store sammenhengen, og i sakens anledning er det all grunn til å presisere at et liv er like mye verdt, uavhengig av om man bor på Bjarkøy eller i Tromsø.