Søndag 22. juli er det syv år siden massakren på Utøya og i Oslo der 77 mennesker ble drept. I den forbindelse delte han dette innlegget som vi gjengir med hans tillatelse.
"Jeg hadde egentlig tenkt å ikke ytre meg om 22 juli i år. Dagene er tunge som de er, alltid på samme tid. Litt bedre hvert år, men kroppen reagerer av seg selv når disse juli dagene kommer. Savnet etter Gunnar vil alltid være, gleden over at Hanne klarte seg, vil aldri ta slutt. Men i dag har jeg lest en sterk artikkel i Aftenposten. Den er meget god, selv med sitt uvirkelige og skremmende innhold. Tror artikkelen kun er for abonnement, dessverre. Men bør leses! --- Hvordan kan hat ytres? Hvorfor oppstår hat? Hva er det som får mennesker som lever i et av de beste landene i verden, til å hate sine medmennesker så sterkt? Jeg blir trist og lei meg, selvsagt på vegne av alle dere mine venner som utsettes for dette hatet, men også på vegne av de som hater. Kjære Tarjei, Eskil, Mani,Elin,Renate,Ida, Ina Alvilde og Tonje, og alle andre som utsettes for dette hatet: Takk for at dere setter ord og navn på dette. Ingen skulle utsettes for dette! Dere er helter som gjør meg stolte, og takk for at dere holder ut og ikke hater tilbake.
Om to dager skal landet igjen markere ugjerningen den 22 juli. Artikkelen dokumenterer at det som skjedde ikke må glemmes. At de hat -kreftene som fikk råde den gang ikke må gjemmes og glemmes. Måtte vi alle ha håp og gode dager! Størst av alt er kjærligheten."
Linaker referer i sitt innlegg til denne saken i Aftenposten (krever betaling): De overlevde Utøya. Nå lever de med drapstrusler
Linaker er født og oppvokst i Harstad. I dag bor han i Bardu men jobber i Oslo som ombudsmann for Forsvaret.
Søndag avdukes 22. juli-minnesmerket i regjeringskvartalet