Ut av oppdrettstrengselen i trange fjorder, er en grunntanke i det nye oppdrettskonseptet Øymerd. Plasser anleggene lenger ut i havet. Prosjektet Øymerd er Astafjord-miljøets svar på framtidens fiskeoppdrett. Med teknologi godt kjent fra offshore-industrien blir Øymerd, tre gigantiske laksemerder i betong rundt en betongplattform, bygd i Norge av Kværner og Bemlotek.
For tiden er eneste mulighet i Norge for å kunne bygge en slik enhet Hanøytangen utenfor Bergen. Når det bygningsmessige er klart, skal Øymerd slepes til Harstad, hvor den skal utrustes og klargjøres for drift. Så snart den er ferdig skal den igjen under slep til sin endelige fortøyningsplass i havmassene i Harstad kommunes nordområde.
Den nøyaktige posisjonen for Øymerd er ennå ikke fastsatt. Tirsdag ble ordfører Marianne Bremnes og næringssjef Bjørn Akselsen tatt med på båttur ut i havområdet som i øyeblikket er mest aktuelt for plassering Øymerd. Hensikten var å få et håndfast inntrykk av det framtidige hjemmet for det innovative oppdrettskonseptet.
Påskyv
Ordfører og næringssjef mener et samarbeid med etablerte oppdrettsaktører i Harstads fjordsystemer gir gode effekter og muligheter for kommunen, og bidrar til en uttalt ambisjon om å være en kommune som tilrettelegger for oppdrettsnæringen.
- Vi ønsker å hjelpe til med å gi prosjektet framdrift, sa Bremnes på kaia før avgang, og er allerede godt i gang med avklaringsrunder med involverte parter.
- Vi har allerede en god dialog med forsvaret, som bruker det aktuelle området til øvelser. Neste avklaringspunkt er Marin verneplan, som innebærer en dialog med Troms fylkeskommune. Det kan godt hende det blir en mer utfordrende avklaring, men jeg har god tro på at det skal ordne seg.
– Evenes er godt egnet
Framtida
Harstad er i overraskende grad en blå kommune. Havarealene er større enn landområdene. Det meste er mot nord, og en hel del er brede, åpne havstykker i søndre del av Andfjorden. Området Bremnes og kommunens næringssjef Bjørn Akselsen fikk besøke tirsdag, ligger utenfor Meløyvær ytterst i tidligere Bjarkøy kommune, helt ut mot det fraflyttede, og nedbygde lille fiskersamfunnet Steinavær, halvveis ute i Andfjorden. Andfjorden kommer til å levere påkjenninger som bare norskekysten kan oppvise, og det er her utprøvd plattformteknologi fra olje- og offshore-sektoren i stål og betong kommer inn.
Målet med testperioden er å utprøve og dokumentere det patenterte oppdrettsanlegget på ytre kyst. Nøyaktig plassering for det gigantiske oppdretts-trianglet blir ikke avgjort før avklaringsrundene med forvaltningsverket og andre som skal ha et ord med i laget, er unnagjort.
Øymerd beskrives best som en flytende holme med svære, sirkelformede merder på tre kanter. En ytre ramme gjør plattformen til en likesidet trekant med ca 120 meter lange sider. Vi snakker om et ikke ubetydelig havneanlegg der midt ute på havet. Konstruksjonen er fylt med flytemidler, og kan i prinisppet ikke synke. Størrelsen gjør at den kan ankres opp langt ute i havgapet, og dermed komme unna et indre fjordsystem som allerede har mangel på gode steder for oppdrett.
Ut av trengsel, opp i størrelse
Prosjektet har vokst fram i et tett samarbeid mellom aktørene Kleiva Fiskefarm og Gratanglaks, som har bidratt med sin kompetanse på oppdrett, og Bemlotek/Concrete Structures med sin lange erfaring fra offshore og betongkonstruksjoner. I fjor høst var selskapet Astafjord Ocean Salmon klart. Selskapets formål er utvikling og drift av Øymerd.
Marius Arvesen er daglig leder i Astafjord Ocean Salmon, og sier han har god tro på det nye konseptet, som har en stipulert prislapp på rundt en halv milliard kroner. I testperioden tenker AOS at vel en million fisk skal ales opp til slakteklar størrelse i Andfjordens, klare, kalde sjøvann.
- Sjøl om Øymerd er en ny måte å ale opp laks på, er grunnteknologien godt kjent, både i oppdrettsbransjen og fra olje- og offshorebransjen. Størrelsen blir en trygghetsfaktor mot været. Tanktesting viser at vi tok godt i med konstruksjonen, og vi kunne faktisk ha reduserrt litt på marginene. Plattformen får helipad, vi tror flyging til og fra gir mer effektiv personlogistikk. Helipad’en er også et HMS-tiltak, som gir oss flere alternativer hvis det skulle oppstå behov, sier Arvesen.
Batteri-bærta sjarmerte
Trygge forhold
- Værmessig var tanktestene svært positive. Plattformen blir orientert med en spiss mot fremherskende vindretning, og får en slags båtlignende egenskap i måten den takler større bølger. Det blir mindre overvasking enn vi antok. Problemer med ising fra sjøsprøyt kan det bli vinterstid, og det løser vi med vannbåren varme fra et energisystem. Forhold for å oppholde seg på plattformen blir gode sjøl i ruskevær, i det verste været - orkan kan jo oppstå - og da er det formålstjenlig å ha fått folk på land. Da får man uansett ikke gjort noe særlig utendørs.
Spesiell utforming av merdene holder fisken dypere enn i konvensjonell oppdrett, og hindrer kontakt med vannmasser nær havflata. Det skal gjøre fisken mindre utsatt for lusepåslag. Selskapet er overbevist om at kommende vekst i oppdrettsnæringa kommer til å skje fra Troms og nordover. Øymerd-konseptet kan bli en modell for trygg oppdrett i ytre kystmiljø, både for fisk, folk og miljø.
Daglig leder i Gratanglaks, Tore Lundberg, sier han er spent på resultatene fra testperioden. Hvis Øymerd innfrir i praksis, kan luseproblemet langt på vei være eliminert.
- Merdene er konstruert med et posesystem som fordeler fisken nedover i vannsøyla, og hindrer den i å gå opp mot overflata. Det er der lusa trives. Konstruksjonen i seg sjøl fungerer i tillegg som et luseskjørt. Det vi er mer spente på, er hvordan fisken reagerer når det er mye bevegelse fra bølger. Laks kan også bli sjøsjuke, det kan man se på oppførselen. Vi får inn utenforstående kompetanse for å klarlegge det aspektet ved denne formen for drift. I beste fall, og forutsatt at avklaringene løser seg, er vi i gang i løpet av de kommende tolv månedene, sier Lundberg.