Det er opprør blant fastlegene i Harstad kommune. Fra høsten er 5 lister og 2 vikariater ledige. Hvis kommunen ikke får rekruttert nye leger, kan resultatet bli at nærmere 6.000 harstadværinger står uten fastlege.

Av tiltak som kommunen allerede har satt i verk, trekker Risdal fram et kommunalt opplæringsfond på 200.000 kroner per lege. Samt at leger over 60 år, og yngre leger, kan slippe kommunale oppgaver. Tiltaket utgjør 7,5 timer i uken.

– Nå skjønner vi at tiltakene ikke har vært tilstrekkelige, sier han.

Svært krevende

Risdal liker dårlig situasjonen kommunen kan havne i fra høsten, og han lover at administrasjonen skal jobbe hardt i hele sommer for å rekruttere nye leger i de syv stillingene som blir ledige.

– Det er viktig å presisere at i dag er det ingen ledige stillinger. Det er først til høsten at situasjonen kan bli krevende, sier han.

Selv om alle stillingene er besatt, er det likevel over 800 personer som venter på å få fastlege.

Harstad Tidende har fått flere telefoner fra fastleger som mener at Risdal har sovet i timen, ikke minst fordi de ble slått alarm om den varslede krisen for mange år siden.

– Fastlegeordningen er under press i hele landet, men jeg må ta min del av ansvaret for situasjonen i Harstad, sier han.

Kommuneoverlegen ber om å bli trodd på at de jobber på spreng for å dekke opp de stillingene som blir ledig, Onsdag vil Risdal legge fram en ny tiltakspakke i Utvalg for helse og omsorg.

Dette er Risdals forslag til nye stimuleringstiltak:

– I neste omgang vil det komme forslag om stimuleringstiltak for de eldre legene, lover han.

Risdal mener det er viktig å få fram at Harstad i mange år har hatt et stabilt fastlegekorps som har gjort en utmerket jobb med pasientene.

– Jeg tror at kommunen er et drømmested å komme til for nye leger. De vil få veiledning og støtte fra meget kompetente og erfarne leger. Samholdet har i alle år vært fantastisk, sier han.

faksimile: Harstad Tidende 5. juni 2018

Les også: Fare for fastlegemangel

Må ha ei grei inntekt

Samtidig som kommunen har vært nødt til å åpne pengeboken, mener han at også staten må ta grep.

Risdal synes basistilskuddet er for lavt. I dag får en fastlege 451 kroner for hver pasient. På 900 pasienter utgjør dette 405.000 kroner.

– Dette er for lavt, og må betydelig opp. Skal folk stå i privat allmennpraksis må de ha ei grei inntekt, og ikke være nødt til å jobbe seg ihjel for å få ei rimelig inntekt, sier han.

Samtidig er han tydelig på at det ikke er nok bare å tilføre mer penger i systemet. Også arbeidssituasjonen må bli langt bedre.

– Vi kan ikke ha en ordning der folk må jobbe i snitt 55 timer i uka. Mange av oppgavene som er tilført fastlegene de siste årene, må fjernes. En fastlege må kunne jobbe en normal arbeidsuke og ha en grei lønn. Vedkommende må få lov til å være doktor, og ikke administrator, sier han.

Risdal håper ikke krisen gjør at dyktige folk kvier seg for å bli fastlege, for han mener dette er en spennende jobb.

– Jeg kan trekke fram mange gode elementer med det å være fastlege. To av dem er det gode forholdet som kan oppstå mellom pasient og lege, og man kan hjelpe folk som sliter, sørge for at de får et bedre og verdig liv, sier han.

Risdal har bitt seg merke i at de mindre nabokommunene ikke har det samme problemet som Harstad.

– Jeg vil berømme for eksempel Skånland. De har gjort en god jobb, og har vært tidlig ute med stimuleringstiltak, sier han.

Les også: 6.000 kan stå uten fastlege til høsten. Rådmannen foreslår disse tiltakene