Det sier prosten i Trondenes Arne Håkonseth, i forbindelse med den nasjonale pilegrimskonferansen som ble avviklet i helga.

Konferansen samlet deltakere fra hele landet, forteller primus motor for konferansen pilegrimsprest Bernt Aanonsen. Mange harstadværinger vil kjenne Aanonsen igjen, etter hans niårige virke som Sjøforsvarsprest på Trondenes på 80-tallet.

Det var om lag 50 deltakere på konferansen. Disse kom fra hele landet. Deltakerne var ansatte og frivillige i pilegrimsarbeidet.

En begivenhet

Får Håkonseth og Trondenes menighet, er det en stor begivenhet at konferansen er lagt til Harstad.

-Dette viser at Trondenes er i den nasjonale bevisstheten som et historisk og kulturelt sted. Vi har all grunn til å være stolt av dette. Det er ikke noe som bare vi harstadværinger og folk fra nærområdet skryter av. Det er noe langt mer enn det, sier Håkonseth.

Dette bekreftes også av Aanonsen.

-Det var prosten i Trondenes som var bindeleddet mellom biskopen i Nidaros og hele den nordlige landsdel. Herfra ble skattene innkrevd og herfra gikk også pilegrimsferdene sørover til Nidaros, sier Aanonsen.

Kystens historie

Mens folk ellers i landet tok beina og pilegrimsstaven fatt, og gikk til Nidaros, seilte nordlendingen til Trondheim langs leia. Det var båten som var fremkomstmiddelet. Dette er også viet stor plass i konferansen. Helt siden 1500-tallet har pilegrimer dratt fra Trondenes og helt til Roma. Leia langs kysten er den dag i dag nevnt som riksvei nummer en. Slik har det også alltid vært. Derfor har konferansen også stoppet opp ved både handelen og livet langs leia.

Den opprinnelige definisjonen på en pilegrim er: «En person som planlegger og gjennomfører en lengre reise av åndelige grunner». Slik er det ikke nå lenger forteller Aanonsen.

-Det er mange som vil ha en forandring, gjøre noe annet, eller rett og slett komme seg bort fra en triviell hverdag.

– Selvsagt er det også noen som drar av religiøse grunner, men jeg hadde i fjor med en ateist på en ferd til Nidaros, forteller han.

Prost Arne Håkonseth kaller Trondenes en helligdom. Foto: Arkiv