Under årets skreitokt i Lofoten målte FF «Johan Hjort» 900 milliarder torskegg i vannmassene vest av Lofoten. Det tilsvarer 26 000 egg per kvadratmeter havoverflate og er verdensrekord! Samtidig målte de mengden gytende skrei til mindre enn året før – en uventet sterk nedgang.

Hver vinter drar forskningsfartøyene til Lofoten for å måle innsiget av skrei, og hver vinter måler de eggmengden. Sammen med ekkolodd og bunntrål gir det en oversikt over hvor mye skrei som gyter i Lofoten–Vesterålen hver vinter. Denne kunnskapen, sammen med en god fangststatistikk er viktig for samfunnene langs kysten, for den danner basisen for bestandsberegninger og kvoteråd.

Frem til 1864 trodde man at all fisk gyter eggene sine på bunnen, slik som for eksempel laksen. Men Norges første havforsker, den unge og energiske Georg Ossian Sars, kunne etter feltundersøkelser i Lofoten påvise at torsken hadde frittflytende (pelagiske) egg. Dette var en vitenskapelig revolusjon som dannet grunnlaget for Norges ledende posisjon i havforskning.

Moderne havforskning har utviklet seg radikalt fra G.O. Sars sine spede undersøkelser med håv fra åpen båt i Vestfjorden. Dagens havforskningsfartøyer er flytende, høyteknologiske underverker som gjør det mulig å observere havets prosesser og det som lever der, på helt nye måter. Sammen med satellitter, droner, ubemannede farkoster, undervannsobservatorier og en rekke andre teknologiske nyvinninger, gir det verktøy til å forstå de naturlige krumspringene som man tidligere ikke har kunnet forklare, skriver instituttet.