Harstad Tidende fikk for noen dager siden et tips om at det ikke fantes noen oversikt om hvor det finnes tilfluktsrom.
– Vi ble oppmerksom på problemet etter TV2 sin reportasje om dekningsgrad i norske byer, og ble overrasket over at Harstad ikke var med på oversikten, sier Arvola. – Derfor startet vi arbeidet med å skaffe til veie en oversikt.
Om kommunen var uten informasjoner, var det ikke bedre hos Sivilforsvaret.
Fire igjen
Saken om tilfluktsrom ble aktualisert etter at TV2 påviste store forskjeller i dekningsgrad rundt i landet. I Sortland har 24 prosent av befolkningen er tilfluktsrom å ty til. I Narvik er tallet 43, og i Tromsø 51. Kirkenes har en dekningsgrad på hele 320 prosent. Oversikten TV2 hadde altså ingen tall for Harstad.
I 2001 hadde Harstad ti offentlige og en rekke private tilfluktsrom som til sammen kunne huse 15.228 innbyggere. Da ble det bestemt at flere tilfluktsrom skulle legges etter at Grottebadet åpnet. I 2005 var det derfor fire offentlige tilfluktsrom igjen: Kanebogen skole, Hagebyen skole, rådhuset og Grottebadet.
Kommunen står som eier av 25 tilfluktsrom, de fleste på skoler og syke/aldershjem. Oversikten forteller også hvor mange plasser de enkelte tilfluktsrommene har.
Totalt skal det være 13.172 plasser i private og offentlige tilfluktsrom i Harstad.
Ut med fjellhulene
Grottebadet er for øvrig ikke et fullverdig tilfluktsrom, forteller distriktssjef Erik Furevik i Midtre Hålogaland sivilforsvarsdistrikt.
– Det største tilfluktsrommet i Harstad, Grottebadet, har ikke trykkdører. De må bestilles og settes på plass før det blir et godkjent tilfluktsrom, sier han.
I en gjennomgang med kommunen rundt år 2005 var trusselsituasjonen slik at man kunne se bort fra et umiddelbart pålegg om å montere trykkdører.
I forskrift om tilfluktsrom heter det for øvrig at de gjerne kan brukes til andre formål, men at de må kunne tømmes i løpet av 72 timer.
Som tilfellet er for Harstads del er de offentlige rommene i skoler og kommunale bygg. Det er sivilforsvarsdistriktene som har oppsyn med både private og offentlige tilfluktsrom. Med saneringen av noen av de offentlige tilfluktsrommene på starten av 2000-tallet forsvant gamle fjellhuler fra krigens dager på listen over tilgjengelige «bomberom».
Ingen forrang
Tilbake til utgangspunktet for denne saken: Hvor er tilfluktsrommene i Harstad? Det svenske direktoratet for sivil beredskap har en totaloversikt på nettet over alle landets 65.000 tilfluktsrom. Det gjør det enkelt for innbyggerne å finne sine nærmeste «skyddsrum».
– En slik oversikt har vi ikke hos oss. Jeg synes Sverige her har er interessant tiltak som vi også bør kunne vurdere, sier Furevik.
I Norge må man foreløpig skaffe seg oversikten på annen måte. Vi fikk totaloversikten over tilfluktsrom i Harstad fra Erik Furevik. Denne viser at drøyt 90 prosent av kapasiteten i Harstad er private tilfluktsrom.
Og til slutt spør vi Furevik hvem som får tilgang om krisen skulle oppstå. Har noen forrang? Kan for eksempel «mannen i gata» måtte vike for den kommunale ledelsen i tilfluktsrommet i rådhuset?
– De offentlige tilfluktsrommene er for alle borgere, slår Erik Furevik fast.
Harstad kommune er for øvrig en av to tromskommuner som har fått penger fra Fylkesmannen for å gjennomgå totalberedskapen.
– Det er ment å skulle gjøre Harstad til en foregangskommune andre kan se til, sier Øivind Arvola.
Hele oversikten over tilfluktsrom finner du på Harstad kommunes hjemmesider.