– Framtiden er usikker

I desember argumenterte administrerende direktør Rolf Inge Roth og daværende styreleder Helge Ove Aune sterkt for at harstadselskapet om få år kunne bli for lite. Hålogaland kraft ville ikke klare regjeringens effektivitetskrav med sine 26.500 abonnenter, siden de ble sammenlignet med Hafslund med mer enn 700.000 abonnenter.

Roth og Aune viste til at Stortinget ønsket større enheter/færre kraftselskap, for at bransjen skulle bli mer kostnadseffektiv.

De hevdet også at de måtte gjøre noe nå, ikke vente, for da kunne de havne bakpå. De fryktet at selskap rundt dem ble slått sammen, og de ble akterutseilt.

Tap på 22 millioner

Roth og Aune mente at forslaget fra Troms Kraft burde vurderes, slik at de kunne skape et stort nordnorsk selskap.

– Selv om vi er et meget bunnsolid selskap i dag, vet vi at vi neppe kan stå alene i all fremtid. Bare fra 2016 til 2017 fikk selskapet 22 millioner mindre i statlige overføringer på grunn av blant annet dårligere effektivitet i forhold til Hafslund. Det var tonen fra direktør og styreleder i desember i fjor.

Etter at ledelsen hadde gjennomført en dialogrunde med eierkommunene, møtt motbør, fremmet styret på generalforsamlingen i mai forslaget om å skrinlegge fusjonsplanene.

– Det kom etter signalene vi hadde fått på våre besøk hos kommunene. Årsaken til negativiteten fra eierne var nok at de var redd for å miste styring og kontroll til selskapet. I det nye selskapet ville eierkommuner fått en mye mindre eierandel, sier Roth i dag.

Konsernledelsen ville blitt lagt til Tromsø, mens nettselskapet skulle legges til Harstad.

– Det som også gjorde eierne skeptisk, var at det ikke var mulig å gi garantier for at nettselskapet all fremtid skulle ligge i Harstad, sier han.

I innstillingen til generalforsamlingen argumenterte styret for at det var fullt mulig å stå alene.

Her er den nye styrelederen i Hålogaland kraft

– Hva er det som har skjedd i løpet av disse vintermånedene, administrerende direktør Roth?

– Vi har en så god økonomi at vi fortsatt kan stå alene, men det er ingen som i dag vet hvor lenge vi kan gjøre det. For å ruste oss bedre skal vi utvikle nettalliansen som består av 46 kraftselskap. På flere viktige områder, som blant annet IKT, har vi mye å hente, sier han.

Harstad kan få nettselskapet - med 200 arbeidsplasser

Skal følge utviklingen tett

Han trekker også fram en annen viktig endring som kan gi selskapet bedre ramme vilkår. I mars i år gjorde Stortinget en viktig endring i energiloven. Da ble det gjort unntak for selskap med under 30.000 abonnenter.

– Det betyr at de store selskapene kanskje ikke favoriseres like sterkt som tidligere. Det har muligens gitt oss noe lengre tid på å se etter en alternativ utvikling, sier han.

Stopper fusjonsplaner

Roth innrømmer at endringer i rammevilkår skaper usikkerhet i bransjen, og selv om de i dag ikke har noen konkrete planer om fusjon, vil de hele tiden følge utviklingen tett.

– Derfor vil vi være aktive i markedet for å se om det er andre gode og mer langsiktige løsninger, sier han.

– Stopp disse planene

Kampen står om Hålogaland kraft klarer å drive så effektivt at de holder lav nok nettleie. Selskapene er i en monopol-situasjon, noe som gjør at staten gjennom NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) følger kostnadsutviklingen tett.

– I dag er vi blant dem med den laveste nettleien i landsdelen. Men vi står foran investeringer i mange hundre millionersklassen, som kan påvirke nettleien.

– Et selskap i knestående

– Hvor lurt er det da å gi stort utbytte til eierkommunene?

– Jeg vil påstå at vi i Hålogaland kraft har hatt nøktern utbyttepolitikk. De siste årene har vi gitt eierne 50 prosent av resultatet. Andre kraftselskap har vært oppe i både 70 og 80 prosent utbytte, sier han.

– Er ikke dette en skjult skatt, siden kommunene budsjetterer med utbytte fra kraftselskap?

– Det kan du si, men alle kraftkommunene har fått signaler fra NVE om at de ikke kan forvente like mye i utbytte de neste årene. Årsaken er det store behovet for investeringer i kraftnettet, sier han.