Livet med den unike stemmen

– Stemmen er jo så morsom! Når man jobber med den, jobber man også med pusten, og det skaper så mye god energi, sier Britt Bøyesen, logoped og seniorrådgiver hos Statlig spesialpedagogisk tjeneste (Statped).

Bøyesen, som også er utdannet sang- og musikkpedagog, er opptatt av hvordan personligheten og stemmen henger sammen.

– Hver stemme er unik. Man bærer den med seg livet gjennom, men den er ikke helt den samme fra man er tre til man er 70. Stemmen skal gjennom mange faser, sier Bøyesen, og tar oss gjennom noen av dem.

Naturlige barn

Klukkende barnelatter er lyden av frihet. Det er få som bruker stemmen mer naturlig enn et lite barn. Barn har uanstrengt pust og de beste menneskelige forutsetningene for å bruke stemmen riktig, men fysiologien jobber også mot dem.

– Barn blir lett hese fordi stemmebåndene deres ikke har den samme beskyttelsen fra slimhinnen som hos voksne, sier Bøyesen. – Når de roper og skriker, får stemmebåndene lett knuter eller hovner opp.

Studier viser at barn i store barnehager i byene blir mer hese enn andre barn. De har mye lyd å trenge gjennom.

Pubertet

I ungdommen blir vi mer usikre, og stemmen følger med. Den kan svinge og skjelve, stamme og mumle seg gjennom ungdommen før den lander i et tryggere voksenleie. Alt henger sammen med det som skjer på innsiden: Er man nervøs foran andre, blir stemmen nervøs og skjelvende. Er man sjenert, kan stemmen bli spe og forsiktig.

– Det går fint an å gjøre den sterkere og gi den en annen klang, sier Britt Bøyesen. – Men det må stå i forhold til personligheten. Er man forsiktig, behøver man ikke trenes til å opptre med høy røst foran en stor forsamling. Det må være en helhet, en sammenheng, for at stemmen skal fungere og finne forankring i kroppen.

Stemmeskiftet er et kapittel for seg. I puberteten vokser strupehodet, og stemmebåndene blir lengre og tykkere. Med det blir guttenes stemme dypere, mens jentenes stemmer kan bli litt luftigere. Hvilken alder det skjer i, varierer fra person til person.

– Det er ingen grunn til å bekymre seg hvis det tar litt tid, sier Bøyesen. – Alt er like naturlig.

Luftige jentestemmer

– Jeg jobber mye med å ”tette” jentenes stemmer når de kommer i puberteten, forteller Solveig Kringlebotn som er operasanger og professor i sang ved Operahøgskolen og Barratt Due.

Kringlebotn har elever i alle aldre og synes det er spennende å følge utviklingen. I likhet med talestemmen blir sangstemmen påvirket av hormonene. Men for å få sangstemmen på plass etter puberteten, må man jobbe litt ekstra.

– Vi lager blant annet mye knirkelyder. Målet er å få stemmeleppene til å lukke seg riktig, slik at klangen blir mindre luftig. Vi snakker om en «muskulær umodenhet». Stemmeskiftet hos jenter starter gjerne rundt 11-13-årsalderen og kan vare opptil fire år. Men dette er veldig individuelt. Med gutter som utvikler seg mot en voksen bassrøst, kan det ta tiden helt fram til 25-årsalderen.

Solveig Kringlebotn har merket det selv: Hormonene påvirker stemmen.

– Jeg hadde en lysere stemme da jeg var yngre. Den har forandret seg litt etter litt, særlig for hver gang jeg har fått barn. Det har skjedd tre ganger.

Naturen har også bestemt at kvinner ikke har gode sangstemmer like lenge som menn.

– Det har med igjen med hormoner og med overgangsalderen å gjøre, sier Kringlebotn. – Men kvinnestemmer kan også holde seg fine til langt over 60-årsalderen. Det er som med trening; løper du maraton til du er over 50, er du i god form og varer lengre.

Daglig trening

Mens barna i barnehagen skriker seg hese, rammer stemmeproblemer også de voksne som jobber med dem. Det samme gjelder lærere, prester, telefonselgere og andre som bruker stemmen mye på jobb. Stemmen fungerer ikke som den skal, og det blir ubehagelig å bruke den.

– De aller fleste jeg hjelper med stemmeproblemer, er voksne folk i jobb, forteller Britt Bøyesen. – Heldigvis kan stemmen repareres og trenes hele livet. Hvis stemmen fungerer greit, skal det ikke så mye til for å holde den smidig; kanskje trenger man ikke mer enn ett minutt med øvelser om morgenen, ett minutt til midt på dagen og ett om kvelden.

Bøyesen anbefaler å humme og lage lyder i ulike leier slik at stemmebåndene får strukket seg. Det kan for eksempel gjøres ved å lage lyd gjennom et rør som føres ned i en flaske. Her er det lurt å få veiledning første gang, så man ikke gjør det galt.

Bedre helse

Noen får seg en knekk i livet. Også stemmen.

– De kan ha fått knuter på stemmebåndet eller utvekster på slimhinnen. Kanskje er stemmen brukt mye eller på feil måte. Det kan igjen ha psykiske forklaringer. Man kan ha vært bekymret, stresset, deprimert eller mistet kreftene og endt opp med en svak, monoton eller skurrete stemme. Det merkes lett av andre som kjenner en godt.

Solveig Kringlebotn er overbevist om at sang kan hjelpe alle slags stemmebrukere. Og det hjelper ikke bare for talestemmen, men for den totale helsetilstanden, mener hun. De siste årene har hun hatt en sangelev med Chrons sykdom, en alvorlig sykdom som rammer magen og tarmene. En lege på Sunnaas sykehus mente hun kunne ha godt av å synge og tok kontakt.

– Hun har hatt en enorm utvikling, både i stemmen og rent helsemessig, forteller Solveig Kringlebotn, og forklarer det blant annet med at god pusteteknikk og mer aktiv bruk av kjernemuskulatur virker positivt på mageregionen.

Pust ut

– Ikke pust inn, pust ut! er Britt Bøyesens beste råd. – Vi er så opptatt av å trekke pusten før vi snakker. Barn gjør dette helt naturlig. Hos voksne er det mye som forstyrrer pusten, og de har en tendens til å trekke skuldrene oppover og stramme til i muskulaturen.

– Husk at stemmen skal vare hele livet, og den har ingen strenger som kan byttes ut.

Stemmen kan være flott helt til man blir 100 år, mener Britt Bøyesen.

– Noen menn kan få en litt lysere stemme når de blir eldre, fordi stemmebåndene ikke lukker seg godt nok. Kvinner kan få dypere stemmer. Eldre stemmer kan også begynne å skjelve, men det skjer langt fra alle.

– For min egen del tror jeg stemmen min er bedre enn noensinne, og jeg er godt voksen. Kanskje kan jeg også takke sangen for det, sier Bøyesen.

En frisk stemme

* oppfattes lett av andre

* kan brukes uten at det er ubehagelig

* kan hviske, skrike og snakke vanlig uten å rope

* er godt forankret i kroppen

(Kilde: Britt Bøyesen)