Den sterkeste utviklingen innenfor dyrehelsen har skjedd i smådyrsegmentet. Det er noe Dyrlegen Harstad, som etablerte seg i 2000, har merket.

– Dyreeierne kom nok med mange av de samme problemene da, som de gjør nå, men det var ikke så vanlig å bruke penger på utredninger og diagnoser, sier daglig leder Bodil Eilertsen.

Det koster å ta røntgen, blodprøver og gjøre andre undersøkelser, Takket være at flere forsikrer dyrene sine, gjøres det nå mer for dem.

– Da får eierne litt mer spillerom. Og det krever mer av veterinærene med hensyn til kunnskap og utstyr, sier hun.

Googlet diagnose

Folk var akkurat like glade i sine kjæledyr tidligere, som de er nå. Men i dag er hjelpemidlene mange flere.

– I dag har man kanskje flere opplysninger om mulighetene. Det kommer hele tiden nye medisiner og nye behandlinger, og det gjør at eierne får større håp om å beholde sine kjæledyr.

– Med internett har dessuten alle tilgang på informasjoner. Det stiller store krav til veterinærene som kanskje må overbevise om at diagnosen eieren selv har kommet fram til, er en annen enn det han har funnet på nettet, sier Eilertsen.

– Tidligere stilte ikke folk så mange spørsmål som de gjør nå, legger hun til.

Kirurg

De siste årene har det vært en rivende utvikling på både kunnskaps- og utstyrsfronten. Og for Dyrlegen Harstads del i slik grad at de nå er unike i nordnorsk sammenheng.

– Vi er blant de best utstyrte dyreklinikkene, blant annet fordi vi har investert i en CT-maskin, sier Bodil Eilertsen.

Det er George Sjöqvist som har ansvaret for bruken av maskinen, i tillegg til alt det andre han gjør som veterinær. Og han er kirurg, for øvrig en av de fremste i Nord-Norge, ifølge Eilertsen.

– Han har en helt spesiell kompetanse når det gjelder å se dyret og skjønne hva som feiler det, sier hun.

– Det handler om å kunne tilby den beste behandlingen, kommenterer Sjöqvist.

3D-bilder

CT-maskinen, som klinikken fikk installert i januar i år, er den første av denne typen i Norge. Den første som er beregnet på dyr. De CT-maskinene som noen få andre klinikker i landet har, er egentlig beregnet på mennesker.

– Vår maskin har også gjennomlysning. Det gjør at vi, etter å ha reparert et beinbrudd med skruer, kan se hvordan beinet beveger seg. Vi snakker om bevegelig røntgenbilder, sier Sjöqvist, som karakteriserer dette som «en helt annen verden» i forhold til det å kun se på et røntgenfoto.

– Vi oppdager rundt 90 prosent mer med CT-maskinen enn med vanlige røntgenbilder.

Og det gjør han fordi maskinen tar bilder lagvis. Dermed kan han ta ut tredimensjonale bilder at en lunge, et kranium eller en muskel. Og med kontrastvæske blir uregelmessigheter mer synlige.

Får henvisninger

Ifølge Bodil Eilertsen var håpet å bruke maskinen et par ganger i uka.

– Men den går nå fire-fem dager i uka. Det er fordi vi får henvisninger fra Kirkenes i nord til Bodø i sør, sier hun.

George Sjöqvist kan selv granske røntgenbildene, men oftest skjer den delen av jobben av en radiolog.

– Vi har så mye å gjøre at vi ikke har tid til å se på bilder hele dagen, sier han.

Må satse videre

Om det må tas røntgenbilder eller ikke, på klinikken er det oftest bein, tenner og kuler eierne kommer til dem med. Da Harstad Tidende var innom, skulle Sjöqvist ta skalpellen fatt.

– Vi har et korsbånd som skal opereres, sier han.

Bodil Eilertsen konstaterer at hverdagen på en dyreklinikk i dag har endret seg mye i forhold i år 2000.

– Spesielt de siste fem årene har den forandret seg veldig. Med CT-maskinen har vi nådd noen mål, men vi kan ikke stagnere. Vi må fortsette å ekspandere, sier hun.

Dramatisk økning

Flere selskaper tilbyr forsikring av dyr. Mens mange forsikrer både dyr og mennesker, satser Agria dyreforsikring kun på forsikring av hester, hund, katt og andre smådyr.

Ifølge Christian Geelmuyden i Agria har det vært en betydelig endring de siste årene.

– Utviklingen i tallet på skadesaker gjenspeiler endringen over år. Fra 2011 til 2017 har skadefrekvensen på selskapsdyr steget dramatisk. For hunder fra 30 til 55 prosent og for katter fra 20 til 35 prosent, sier han og forklarer:

– En skadefrekvens på 50 prosent innebærer at når vi har 100 dyr forsikret i ett kalenderår, har vi 50 skadesaker. Ett dyr kan ha flere skadesaker i løpet av året.

Behandlingsviljen er altså større nå.

– Før var det, som med huslegen, at man prøvde antibiotika eller øyendråper, og hvis det ikke ble bedre over helga, så måtte man komme tilbake. Nå ønsker både veterinærene og dyreeierne en grundigere utredning før behandling settes i gang. Derfor registrerer vi økte kostnader på grunn av diagnostikk før en behandling, sier Geelmuyden.

CT-maskinen kan brukes til å ta ut tredimensjonale bilder, noe som gjør det enklere å stille diagnoser.