Nylig har Frode Reppe, en ansatt i sjømatorganisasjonen NSL (Norske Sjømatbedrifters Landsforening), møtt sin arbeidsgiver i en rettssak. Reppe var ansatt med ansvar for kommunikasjon i NSL. For noen år siden gikk han til harde angrep på den forskningen norske havforskere gjorde på villaks. Det skapte mye oppstuss.

I mai i fjor ble Robert Eriksson, tidligere Frp-statsråd, ansatt som ny sjef i NSL, og kort tid etter hans ansettelse (i juli) hadde Dagbladet et svært oppslag. En viktig beskyldning mot Frode Reppe var at han skal ha etablert en «hemmelig kanal» til regjeringen. Hemmelighetene ble oppdaget da en e-post ble sendt til en svensk Per Sandberg i stedet for til fiskeriministeren.

NSL distanserte seg fra Reppes arbeidsmetoder og ga han fyken. Det var Reppe ikke enig i. Han gikk til søksmål. I forrige uke vitnet fiskeriminister Per Sandberg. Han sa at han ikke reagerte på at folk forsøkte å få fatt i politikere via ulike kanaler. Sandberg svarte ikke på om Reppe hadde bedt om hans private e-postadresse, eller om han hadde gitt han den frivillig.

Innbyggernes beste garanti mot tilfeldig saksbehandling er at det er stor åpenhet. Svært mange av dem som har sentrale posisjoner i regjeringen har bakgrunn fra PR-bransjen. Derfor spør pressen (og opposisjonen) om hvilke bedrifter politikerne har jobbet for. Derfor er regelverket i utgangspunktet strengt.

Statsråder, og andre deler av forvaltningen, har en plikt til å journalføre all relevant kommunikasjon som kan knyttes til en sak. Eller som det heter i loven: «Reglane om journalføring går fram av arkivforskrifta (..)- Etter § 2–6 her har organet plikt til å registrere i journalen alle inngåande og utgåande saksdokument som er gjenstand for sakshandsaming og har verdi som dokumentasjon.» Det bør være åpenbart for alle at Per Sandberg — om han hadde mottatt e-postene fra Reppe (noe han ikke gjorde fordi de havnet i Sverige) — ville hatt en plikt til å journalføre dem.

Det spiller mindre rolle at Frode Reppe eventuelt ber om å få en privat e-postadresse. Den virkelige synden ligger i at Per Sandberg eventuelt ga Reppe en privat-kanal utenom departementets tjenestevei. Ut fra de svarene Per Sandberg har gitt, virker det ikke som om han forstår problemet med dette. Det er veldig trist fordi Sandberg dermed, med en statsråds pondus, gir klarsignal til eklatante lovbrudd.

Vi tør ikke tenke på hvor mange politikere som fryder seg over Sandbergs lovtolkning.