Alle husker historien fra februar i fjor, da en hval ble funnet på Sotra på Vestlandet med 30 plastposer i magen. Det bidro til økt oppmerksomhet over store deler av verden om hva plast kan føre til, både for folk og fe. Hvalen var syk og måtte avlives.

For mindre dyr og for folk flest er mikroplast problemet. Dyr får det i seg, og det samme kan vi forbrukere.

Plastfiber

Havforskningsinstituttet sendte torsdag ut en pressemelding om at mye mikroplast var blitt funnet i Repparfjorden i Finnmark. Da instituttet skulle undersøke hvor mye fiskeegg det var i fjorden, var det mikroplast i om lag 25 prosent av prøvene som ble dratt opp.

– Dersom 25 prosent av prøvene inneholder plastfiber, så er det mye, sier forsker Bjørn Einar Grøsvik. – Det er klart at vi gjerne skulle visst mer om dette. Hvilken type plast er dette, om dette er lokal forurensning eller et mer generelt fenomen, og hvilke følger plasten har for livet i havet. Spørsmålene er mange, sier han.

Mye plast

Når temaet tas opp, er det oftest dyreliv knyttet til havet som nevnes. Men også landlevende dyr får i seg plast. De har egentlig alltid gjort det. Men det har aldri blitt så grundig bevist som i Trønder-Avisa i går.

Avisen skrev at det i annethvert storfe som ble slaktet hos Nortura i Malvik i Trøndelag, ble funnet plast.

Dette kan være bondens egen plast, men like gjerne plast som andre har kastet i naturen eller på marker der kyr beiter.

Ryddighet

Tor-Arne Eilertsen er dyrlege og bonde i Kasfjord. Han mener det er bondens ansvar å hindre at dyrene får i seg plast.

– Er man ryddig, så skal det ikke følge med plast fra rundballene i fôret. Før var det plastbaserte nett i ballene, og da var det et større problem at all plasten ikke ble tatt ut når rundballene skulle brukes. Når det nå har kommet breddeplast i stedet for nett, er problemet ikke så stort lengre, sier han.

– Det er en enkel sak å ta av plasten og ta vare på den, så dette er egentlig et håndterlig problem. Men vi er forskjellige, vi bønder, som alle andre, konstaterer han.

Enkelttilfeller

Som dyrlege har Eilertsen dog kunnet konstatere at plast i storfe ikke er noe nytt fenomen.

– Jeg har vært borti at dyr har hatt uforklarlige sykdomssymptomer, og at de har blitt avlivet. Ved åpning har det så blitt funnet rester av rundballenettene, som fortsatt er i bruk.

Dette har imidlertid vært enkelttilfeller. Eilertsen forteller at det på 60–70 prosent av rundballene fortsatt brukes nett, selv om breddeplasten kom for fire-fem år siden. Nett og breddeplast brukes for å holde rundballen sammen før den får det ytterste plastlaget vi alle kjenner fra markene som såkalte «traktoregg».

– Det har blitt bedre, men alt er altså avhengig av gårdbrukeren. Storfe tygger ikke maten, de sluker den, og dermed kan de få i seg både streng og spiker. Og plast, sier han.

Ingen plast

Rundt halvparten av dyrene som skal slaktes i vår region, sendes til Horns slakteri på Leknes. Arild Horn forteller at de aldri oppdager plast i dyrene.

– Vi åpner ikke vommene, så det skal mye til at vi skal finne plast, sier han, og viser til Norsk Protein i Balsfjord, som får dyreavfall til forbrenning.

Ifølge fabrikksjef Daniel Kjæreng på Norsk Protein finner heller ikke de plast i vommene.

– Det er faktisk slik at alle slakteriene, bortsett fra Horns slakteri, tømmer vommene, og derfor har vi ikke merket noe til plast, sier han.