Harstad Kino ønsker velkommen til det tredje arrangement i serien «Scenekunst på film» førstkommende lørdag ettermiddag.
Da viser de dokumentaren «Pina» fra 2011, som er Wim Wenders’ hyllest til den legendariske, tyske koreografen Pina Bausch. Filmen viste ifølge kinoen for første gang det kunstneriske potensialet til 3D-filmen.
– Det er en sanselig og hypnotisk filmopplevelse som matcher Bauschs unike blanding av teater og dans. Vi er så heldig å ha fått Eirik Sellevoll til å holde innledning. Eirik er en profesjonell danser fra Harstad som nå bor i London, opplyser Helene Hokland, kinosjef ved Harstad kino.
Eirik Sellevoll vokste opp i Harstad. Han var uteksaminert med BA i Dans fra Liverpool Institute for Performing Arts, og tildelt The LIPA Dance Price 2016. Bor og jobber nå i London som danser, koreograf og lærer. Er aktivt medlem i tre dansekompanier; UnTitled av Lukas McFarlane, Ashton Dance Collective og House of Jazz London.
Har tidligere danset for Backstreet Boys, Strictly Come Dancing, Lacuna Coil, BBC og A. C. E Awards i Los Angeles. Er for tiden aktuell med SOPHIE, en danseforestilling som tar for seg kvinners ståsted i dragmiljøet. Jobber periodevis for LIPA, hvor Sellevoll koreograferer for deres danseforestillinger.
– Pina Bausch døde i 2009 like før innspillingen av filmen skulle starte. Wenders var en personlig venn av Bausch. Sammen hadde de lenge planlagt et felles filmprosjekt. Ikke før utviklingen av 3D-teknologien skjøt fart, følte Wenders at han hadde funnet riktig måte å formidle Bauschs danseteater på. Når teknologien var på plass, døde koreografen og filmen ble i stedet regissørens og kompaniets hyllest til en legende i danseverdenen, opplyser Hokland.
Her er ingen handling i tradisjonell forstand. Ei heller en innføring i biografien til Pina. Koreografen hylles gjennom dans, bevegelse, musikk, skjønnhet og personlige minner. Alt fanget av Wenders’ 3D-kamera.
Wim Wenders regnes som en av europeisk films viktigste nålevende regissører. Han har gjennom en lang og innholdsrik karriere gjort et tyvetalls filmer og vunnet priser på alle verdens gjeveste filmfestivaler. Best kjent er PARIS, TEXAS som vant Gullpalmen i 1984, LIDENSKAPENS VINGER (Der Himmel über Berlin) som ga Wenders prisen for beste regi i Cannes i 1987 og musikkdokumentaren BUENA VISTA SOCIAL CLUB som gikk på norske kinoer i over et år.
– Rommet er dansernes helt egne medium. Med sine gester, sine trinn, erobrer de rommet – og filmkunsten har aldri vært i stand til å gi oss tilgang til dette. Med 3D ble jeg overbevist om at vi endelig fikk stige inn i dansernes helt egne verden, sier Wim Wenders.
66-årige Wenders gjorde muligens en tabbe ved å vise PINA utenfor konkurransen i Berlin i år. Hans hyllest til og portrett av den tyske danseren og koreografen Pina Bausch kunne og burde ellers ha fått pris på festivalen. Filmen er en kunstnerisk, filmatisk utforskning og bruk av 3D som går utenpå det meste som er gjort i formatet. Et format som for tida lider under et stadig mer oppblåst inntrykk av å være så 2009. Som en visuelt blendende blanding av en moderne danseforestilling og en stilisert dokumentar, går filmen inn i dansen, inn i musikken, med en nærmest skulpturell skildring av kropp og bevegelse, skrev anmelder Terje Eidsvåg i Rushprint.
