Nå har Trondenes tingrett gitt begge en straff på 120 timers samfunnsstraff, som må gjennomføres innen en periode på ni måneder.

Volden det er snakk om kom i form av risting og slag med flat hånd i kroppen eller hodet på ungene. Noen ganger utført med en pinne. Volden og truslene skjedde i grensesettingssituasjoner og i oppdragerøyemed.

Tøft for familien

Rettssaken skulle opprinnelig gått av stabelen i desember. Men den ble utsatt, i påvente av en personundersøkelse innhentet av kriminalomsorgen.

Foreldreparet har utenlandsk opprinnelse. De har en anstrengt økonomisk situasjon. Enkelte familiemedlemmer har diffuse helserelaterte problemer, og utfordringene med å integreres fullt ut i det norske samfunnet er krevende. Ifølge vitner trenger familien hjelp i forhold til grensesetting.

Kulturkollisjon

Foreldrene selv erkjente seg ikke skyldig i anklagene. Tvert imot var de klare på at en straff ville føles urettferdig.

Klapsene de har gitt barna har de gjort i beste mening, som en del av oppdragelsen. En form for disiplin som er helt vanlig i kulturen de opprinnelig kommer fra. Beskrevet av foreldrene selv, som en form for omsorg for barna, der man forsøker å få dem til å gjøre de riktige tingene.

Kvinnen poengterte at hun var overrasket over reaksjonene fra samfunnets side. Hun mener familien totalt sett har hatt det bra i hjemmet. Hun avviste dessuten at de skal ha klapset ungene andre steder på kroppen enn på armen.

Redd og trist

De fornærmede i saken oppfattet volden noe annerledes. En av dem har i avhør hos politiet poengtert at foreldrene er godt kjent med at det ikke er lov å slå barn i Norge. Men de gjorde det likevel.

Emosjonelt sett førte de ulovlige disiplinære metodene til at barna følte seg redde og triste. De understreker at de har blitt slått på kinnet, låret, arm og legger. Altså store deler av legemet.

Gjentatt mishandling

Retten fant at foreldrene er skyldig etter tiltalen, og at de har handlet med forsett. Isolert sett er ikke voldsepisodene spesielt alvorlige. Men de utgjør et mønster av mishandling over tid.

Straffelovens paragraf 282: «rammer den som ved trusler, tvang, frihetsberøvelse, vold eller andre krenkelser gjentatt mishandler sine barn».

Rettens administrator, sorenskriver Kirsti Ramberg presiserer i domspapirene at vold i nære relasjoner er et alvorlig samfunnsproblem. Hun skriver: «De psykiske konsekvenser når barn blir utsatt for voldshandlinger fra sine omsorgspersoner, kan lett bli omfattende og langvarige. Dette fordi gjerningspersonene i utgangspunktet er de som skal gi barnet trygghet og omsorg».

Slapp fengsel

Hovedregelen er da også at slik vold etter rettspraksis straffes med ubetinget fengselsstraff, også når volden er begått i oppdragerøyemed.

Retten fant etter en helhetsvurdering at det er tungtveiende grunner for å gi samfunnsstraff i dette tilfellet. Vurderingen er også i tråd med aktor Trine Nygaard Johnsens påstand.