Dette skriver dekan Thrina Loennechen og instituttleder for helse- og omsorgsfag ved UiT i en pressemelding.

Det har de siste dagene vært noe medieoppmerksomhet rundt videreutdanningstilbudet i psykisk helse ved UiT Harstad. Men bakgrunnen for endringene har ikke kommet godt nok fram, mener de.

– Vi ønsker å gi et litt mer nyansert bilde av saken. Ikke minst for å betrygge befolkningen om at UiT fortsatt vil utdanne høyt kvalifiserte kandidater innenfor psykisk helsearbeid, skriver de i pressemeldingen.

Arbeidsgrupper

– Da Høgskolen i Harstad og UiT fusjonerte, ble det nedsatt flere arbeidsgrupper for å utrede studietilbudene innenfor helse- og omsorgsfag. En av arbeidsgruppene skulle se nærmere på institusjonenes videre- og etterutdanningstilbud og masterutdanningene ved Institutt for helse- og omsorgsfag.

– Gruppen besto av representanter fra Harstad, Tromsø, Hammerfest og Narvik (2 personer fra hvert studiested). Våren 2016 leverte arbeidsgruppen en rapport til instituttstyret der de anbefalte å samkjøre den samlede porteføljen av studietilbud og løfte dem opp på masternivå i form av en felles Master i helsefag.

– Instituttstyret vedtok dette i september 2016. Nye arbeidsgrupper jobbet videre med studieretningene psykisk helsearbeid, aldring og eldreomsorg og helsesøsterfag. De anbefalte å opprette enkeltstående masterprogram innenfor disse fagområdene, noe som ble vedtatt av universitetsstyret, står det i pressemeldingen.

Lærere og studenter i Harstad og Tromsø

– Masterprogrammet i aldring og eldreomsorg har nå startet opp med en modell der man har lærere og studenter i både Harstad og Tromsø.

– Studiet er samlingsbasert og studentene følger undervisningen fra de ulike studiestedene. Etter hvert er det et ønske om å utvide studietilbudet til flere av UiTs campus og koble på lærere og studenter fra enda flere studiesteder.

– Den samme modellen er tenkt for masteren i psykisk helsearbeid. Det betyr at man fortsatt vil utdanne kandidater i Harstad og Tromsø, samtidig som man vil kunne benytte seg av et samlet fagmiljø for å få til den best mulige undervisningen for studentene, skriver de.

Et løft for faget

– Hovedforskjellen til den tidligere videreutdanningen er at utdanningen er løftet opp på masternivå. Det stilles høye krav til studiekvalitet, og det mener vi er helt på sin plass når det gjelder et så viktig fagområde som psykisk helse.

– Fagmiljøene i Harstad og Tromsø vil jobbe sammen om innholdet i utdanningen og strekke seg etter å levere bunnsolid undervisning til helsepersonell som ønsker å bygge på sin bachelor med ytterligere kompetanse. Det er ikke hensiktsmessig å opprettholde et parallelt utdanningstilbud når studentene kan inngå i et felles masterprogram.

– Det er riktig at videreutdanningen i psykisk helsearbeid i Harstad er lagt ned, men den har samtidig blitt erstattet av et nytt studieprogram. Vi er trygge på at dette er en god løsning for befolkningen i nord og ser fram til et fortsatt sterkt og godt samarbeid mellom fagmiljøene i Harstad og Tromsø, slutter de.