Fredag settes det første av 15 nye ambulansehelikoptre i drift i luftambulansetjenesten. Norge er først i verden til å ta i bruk det nye avanserte H135 T3H-helikopteret fra Airbus i sivil luftfart. Det har større løfteevne, kan fly lengre og vil ha større gjennomføringsevne i dårlig vær, enn de ti år gamle helikoptrene det erstatter. - De nye helikoptrene betyr økt sikkerhet for mannskap og pasienter under flygning, sier administrerende direktør i Luftambulansetjenesten HF, Øyvind Juell.
Avansert utstyr
Fra 1. juni skal alle helikoptrene til luftambulansetjenesten flys og vedlikeholdes av Norsk Luftambulanse AS. Å fly ambulansehelikopter natt og dag i norsk klima og topografi er krevende og forbundet med risiko. Derfor har Luftambulansetjenesten HF som oppdragsgiver valgt å utstyre alle helikoptrene med det nyeste innen sikkerhets- og navigasjonsutstyr, blant annet de beste nattsynbrillene på markedet og en meget avansert autopilot. - Det nye helikopteret på Ål er en Airbus H135 T3H, som er en videreutvikling av maskinen som har vært brukt på basen de siste ti årene. Det nye helikopteret har betydelig bedre ytelse i høyden og økt nyttelast som begge øker sikkerhet og effektiviteten ved lange og krevende oppdrag ut fra denne basen.
Bedre arbeidsplass
Siste generasjons cockpit-teknologi (Helionix) gir autopilotfunksjoner som tidligere kun var tilgjengelig på store sjøredningshelikoptre. Dette sammen med mye bedre situasjonsoversikt gir bedre muligheter for å løse oppdrag i marginale værforhold og krevende terreng. - Helikopteret har også en mer dynamisk og moderne innredet kabin, og den medisinske innredningen er forbedret med blant annet ny båreplattform og båre, samt forbedrede lysforhold. Det blir generelt en bedre arbeidsplass for det medisinske personellet, sier Rune Midtgaard, administrerende direktør i Norsk Luftambulanse AS.
Mer robust tjeneste
I løpet av våren og sommeren skal alle landets baser ha på plass nye ambulansehelikoptre. Arendal, Bergen og Trondheim får større maskiner av typen H-145 med lengre rekkevidde og større medisinsk kapasitet. Det blir flere reservehelikoptre, økt bemanning og det opprettes bakvakt som gjør tjenesten mer robust. For sykehusenes luftambulanseleger betyr også nye helikoptre mye.
- Vi gleder oss til å ta det i bruk, og er glad for at våre eiere satser på vår og våre pasienters sikkerhet. I tillegg vil flere reservehelikoptre og bakvakt bety at vi får færre avbrudd i den medisinske beredskapen, sier medisinsk leder, luftambulanselege ved Ål-basen, Vegard Rosenlund. De regionale helseforetakene bruker årlig 1,1 milliard kroner på luftambulansetjenesten. Når de nye ambulansehelikoptrene er på plass øker den årlige kostnaden for helikopterdelen av tjenesten med 26 prosent, eller drøyt 100 millioner kroner.