Vi snakker om over 40 års fartstid i Norsk Folkehjelp.

Det begynte da hun som liten jentunge så på tv-nyhetene om en skredulykke sørpå. En stygg ulykke, der flere speidere omkom. Hjelpemannskapet gjorde et uforglemmelig inntrykk på Harstad-jenta Ann-Kristin Rypdal Larsen.

Det begynte da hun som liten jentunge så på tv-nyhetene om en skredulykke sørpå. En stygg ulykke, der flere speidere omkom. Hjelpemannskapet gjorde et uforglemmelig inntrykk på Harstad-jenta Ann-Kristin Rypdal Larsen.

- Det der vil jeg gjøre nå jeg blir stor, husker jeg at jeg sa. Da jeg gikk første året på ungdomsskolen, ble det en dag hengt opp en plakat om førstehjelpskurs i regi av Norsk Folkehjelp. Jeg og noen venninner meldte oss på. Da var det gjort, forteller hun, mens hun sammen med andre folkehjelpere pakker ned utstyr fra depotet i Havnegata.

Livsstil

Det er torsdag ettermiddag før påskeuka setter inn, og hjelpemannskapet er på tur til skredøvelse sammen med resten av redningstjenesten i Harstad. Humøret hos den ihuga folkehjelperen med 42 års fartstid er på topp.

- Jeg elsker dette livet. Jeg har vokst opp med friluftsliv året rundt. Det ble naturlig for meg å velge en hobby der jeg får være ute, og der jeg kan få drive med solidaritetsarbeid. Eller, vi snakker jo ikke om hobby. Det er blitt en livsstil, en stor og viktig del av livet mitt. Jeg er en sånn type menneske som må gjøre noe. Det holder ikke å bare gå på jobb og så holde seg hjemme.

Tidlig opplært

Folkehjelperne i Harstad er inne i en hektisk periode. Hele påskeuka har de base i egen hytte på Storjorda, med topp utstyr hvis uhellet skulle været ute. Det skal være trygt for harstadværinger å ferdes i fjellet. Det er nemlig ikke lite kompetanse de aktive medlemmene har med seg i bagasjen.

- Vi er flere som har vært med i mange år. Vi oppdaterer oss kontinuerlig, med kurs, øvelser og temakvelder. Og vi har våre egne instruktører på flere felt. Blant annet førstehjelp og sanitet, redning og ikke minst faglig leder for arbeid i skredområde. Noen av disse er kommet med sammen med foreldrene og har blitt tidlig opplært. På den måten har vi fostret opp våre egne folkehjelpere. Ei fin og verdifull læring, spør du meg. Jeg har fulgt noen generasjoner oppigjennom årene. Akkurat nå er vi i en fin utviklingsfase der vi har tilstrømming av nye medlemmer. Når vi i tillegg har et så kjempeflott sosialt miljø er det veldig motiverende å stå på videre. Jeg skal være med så lenge jeg kan være en ressurs. Her er så mange flotte mennesker som jeg er blitt glad i, sier hun.

Tilgjengelig døgnet rundt

Det er i hovedsak sanitet og redning Norsk Folkehjelp i Harstad driver med. Når uhellet er ute og når det er behov for det, driver de et utstrakt samarbeid med politi og brannvesen, Norske Redningshunder, Røde Kors og Sivilforsvaret. Et samarbeid som gjør dem dyktige.

- Vi lærer noe hele veien. Vi skal tross alt være tilgjengelig døgnet rundt, året rundt. Med egen alarmplan og vakttelefon er vi alltid i beredskap. Vi har vært med på mange hjelpeaksjoner opp igjennom årene, med ulike utfall. Alle aksjoner har gjort inntrykk, det ligger alltid en skjebne bak, sier hun, og nevner

Vassdal-ulykken i 1986 som noe av det som har gjort sterkest inntrykk.

- Jeg var lagleder for ei av hjelpegruppene. Det var en veldig spesiell opplevelse å gå der og lete etter folk i snømassene. Det var tøft, men jeg ble noen erfaringer rikere.

Enorm utvikling

Etter 42 år som folkehjelper kan veteranen Rypdal Larsen se tilbake på ei enorm utvikling. På 70-tallet var det ikke snakk om firhjulinger og topp moderne snøskutere.

- Jeg har vært med på å lage bårer med anorakk og tauverk. Så var det å dra utstyr og digre walkie talkier med oss på skikjelker. Utstyret kan ikke sammenlignes med dagens. I tillegg er alt mer kontrollert og styrt av reglement i dag, og sånn må det være, mener hun.

Det å kunne bistå når noen trenger hjelp, ligger dypt i den tidligere helsearbeideren. Men etter mange år som sykepleier, blant annet i hjemmetjenesten, sa det en dag stopp.

- Jeg gikk på en smell, som man sier. Da var jeg så heldig at jeg fikk en undervisningsjobb i OPUS. Jeg underviste hjelpepleiere, og det inspirerte meg til å ta praktisk pedagogisk utdanning, forteller hun.

I dag er hun lærer på helse- og oppvekstfag ved Stangnes videregående.

- Jeg stortrives. Det er både givende og artig å jobbe med ungdommer.

Hun er i sitt ess. Påskeferie og friluftsliv står for døra. Det betyr lange aktive dager, skiturer og sosialt samvær der hun trives aller best.

- Det blir en del beredskap, men også litt privat tid på hytta mi på Storjorda. Den er mitt paradis på jord. Livsnyter som jeg er, dra jeg dit så ofte jeg kan. Der finner jeg ro og glede. Fyr meg et bål, og livet er godt å leve.

BEREDT: Påske, beredskap og hytteliv står for døra. Folkehjelper Ann-Kristin Rypdal Larsen kan ikke annet enn å glede seg.