Sammenhengen er egentlig åpenbar: Norge rangeres som verdens mest digitaliserte samfunn - og derfor blir også den «digitale utestengningen» større hos oss enn i andre land. Stadig flere av de tjenestene folk flest gjør bruk av, og er avhengige av, blir tilgjengelig via en app på mobilen. Men 400.000 nordmenn behersker ikke denne teknologien, ifølge Statistisk sentralbyrå, som har påvist hvordan dette digitale skillet langt på vei er en generasjonskløft. Mer enn fire av ti i alderen 75-79 år svarer at de ikke har brukt internett, mens bare 4 prosent i denne aldersgruppen anser at de har gode nettferdigheter. Men følelsen av utestengning gjør seg utvilsomt gjeldende også lenger ned i årskullene.

SINTEF-forsker Petter Bae Brandtzæg poengterer at det digitale skillet har utviklet seg over tid. Før handlet det om tilgang til internett, nå handler det mye mer om kunnskap og kompetanse til å bruke det. Og står man uten denne kompetansen, mister man ikke bare tilgang til tjenester man har krav på, men også muligheten til samfunnsdeltagelse, sier Brandtzæg til Aftenposten. For både samfunnsdebatt og sosialt samvær foregår i økende grad på digitale arenaer, i tillegg til nettbank og billettkjøp.

Så hører det vel med et spørsmål om hvor uoverstigelige noen av disse barrierene egentlig trenger å være. Mange av de mest aktuelle tjenestene er basert på enkle tastetrykk, og man kommer langt med å lære seg de mest dagligdagse funksjonene. Kanskje holder det med litt hjelp til å få lastet ned de mest nødvendige appene og kanskje også til å våge spranget fra brevgiro til nettbank. Mange seniorsentre og lignende har gode tilbud, som sikkert enda flere i målgruppen kan gjøre bruk av.

Men når dette er sagt, bør både banker og butikker, helsevesen og transportselskaper lytte til en påminnelse fra forskerhold. Det introduseres stadig nye og mer avanserte løsninger som gjør ting enklere. Men enklere for tjenesteleverandøren eller for den middels datakyndige brukeren? Hvis teknologien utvikles raskere enn folk flest med rimelighet kan klare å henge med på, blir ikke det digitale klasseskillet lenger et problem som kan avgrenses til det aldersmessige og som derfor vil løses seg selv i tidens løp.