I et brev til Ofoten regionråd krever Naturvernforbundet i Narvik en habilitetskontroll av Rasmussen, som er engasjert til marin kartlegging i forbindelse med arbeidet med felles kystsoneplan for kommunene i Ofoten.
De mener at de samme habilitetskravene må gjelde for private som for offentlige ansatte som utfører offentlige utredninger.
– Gjennom sin Facebook-profil tilkjennegir Tone Rasmussen sin begeistring for oppdrettsindustrien, skriver leder Baard Mikalsen i Naturvernforbundet Narvik.
Han viser til eksempler der Rasmussen blant annet har fremsnakket Egil Kristoffersen & Sønner for sikkerhetsarbeid ved merdene, og at hun har delt Bluevision sin video.
– Skal en kunne ha tillit til at saksbehandlingen er anstendig, og at beslutningene tas på uhildet grunnlag må en sikre at de som utfører oppdraget på vegne av kommunene i Ofotregionen ikke har personlige eller økonomiske interesser i at det tilrettelegges for oppdrett i regionen, eller av at oppdrettsindustrien vokser. Det er derfor særs viktig at habilitetsreglene overholdes, mener Naturvernforbundet.
Naturvernforbundet i Narvik er skeptiske til at firmaet som Rasmusen er medeier i, Sea Eco, er lokalisert i samme bygg som Kleiva Fiskefarm på Engenes. Kleiva samarbeider nært med Gratanglaks AS, og kan ha interesser i økt oppdrett i området. De viser videre til at Rasmussen har en ledende stilling i Sea Eco, som kan ha økonomiske interesser i at det tilrettelegges for økt oppdrett i området.
Rasmussen møter dem gjerne
– Å trekke i tvil min faglige integritet, og hevde at jeg er inhabil for å lede et miljøprosjekt, uten noe mer bevis enn det at jeg deler positive miljønyheter og nyheter om en lokalsamfunnsmessig viktig sak som fiskerihavnutbygging på min private Facebook-profil, virker som en noe underlig fremgangsmåte.
Det er Tone Rasmussens umiddelbare kommentar til fremstøtet fra Naturvernforbundet. Hun stiller seg uforstående til at disse ytringene kobles til hennes faglige integritet som konsulent.
Hun viser til at prosjektet er basert på et tverrpolitisk ønske fra politisk ledelse, om at man skal få til en kunnskapsbasert vurdering av bruken av felles kystsone.
– Bærekraftsvurderinger er pålagt i forhold til saksbehandling av nye tiltak, også søknader om oppdrett. Uten kunnskap om fjordens økologiske status som basis blir saksbehandling og planarbeid basert på andre premisser enn naturens, sier Rasmussen.
Prosjektet «marin kartlegging» er egentlig en «helseundersøkelse» for vannforekomstene, som skal gi en status for fjordene, og fastsette hva som er situasjonen i dag rent forurensingsmessig.
– Kunnskapsgrunnlaget som blir samlet inn i prosjektet i 2016–2017 kan gi mange forskjellige utfall. Det kan gi rom for å vurdere mer oppdrett, men det kan også, avhengig av sårbarhet for naturtypene i fjorden eller kjemisk status gi helt andre utslag, for eksempel forlengelse av advarsel mot å spise sjømat fra indre del av Ofotfjorden, som i dag er gjeldende råd fra Mattilsynet, sier hun.
Hun viser til at analysene foretas av Norges Geologiske Undersøkelser, og biologiske prøver vil delvis vurderes av akkreditert analyselaboratorium, og delvis opparbeides i lokalt laboratorium etter standardiserte metoder. Alle resultatene vil inngå i en generell karakteriseringsprosess utført av Fylkesmannen i Nordland, og gi informasjon som kreves for å kunne forvalte området.
– Ingen data opparbeides med tanke på tilrettelegging av næringsvirksomhet, men resultatene vil måtte legges til grunn for en vurdering for alle mulige fremtidige tiltak i fjordmiljøet.
Hun legger til:
– Jeg har bare tilbudt min kompetanse til dette prosjektet. Alle data som jeg fremskaffer er etterprøvbare. Det er ei kartlegging, og dataene går inn i nasjonale løsninger, sier hun.
Hun er selv opptatt av miljøsaker, og vil bare ha ting fram på bordet.
Etter at hun ble kjent med brevet fra Naturvernforbundet torsdag, har hun tilbydd seg å møte dem for å redegjøre for prosjektet, og hennes rolle i dette. Men hun har så langt ikke fått svar på henvendelsen.
Norges geologiske undersøkelse og Sea Eco AS har også gått inn i prosjektet med midler i form av egenarbeid, fordi de har vurdert at det er et veldig interessant prosjekt, rent forskningsmessig og for å drive metodeutvikling internt.
Les også: Vil ha felles kystsoneløft
